Lengter hjem fra Bangladesh

Ketil (50) skrev augustdiktet med en dæsj Asia.

(Dagbladet.no): Ketil Jensehaugen (50) bor for tida i Dhaka, Bangladesh.

Han har vært med i juryens månedsutvalg en gang tidligere, med diktet «Hestehull». Denne gangen et hegredikt med frosker og fisker.

- Det ser ut som om dyra er mine venner, kommenterer Ketil lurt på e-post.

Sporadisk

Han har skrevet i Diktkammeret i fire-fem år, hele tida som «jenket».

- Jeg er en noe sporadisk poet, forteller Ketil.

- I 1992 ble jeg publisert i Vinduets debutantnummer. Etter det sto jeg litt stille, jeg jobbet ganske hardt og mye i bokhandlerbransjen. Ble nok miljøskadd: Det var viktigere å selge andres litteratur enn å skrive.

Han har skrevet siden han var 17 og nettopp fylt 50:

- Jeg vil gjerne framstå som seriøs poet, eller poet på alvor, men mangler nok en del guts og miljø, skriver Ketil.

Ett miljø har han likevel: Diktkammeret. Og Ketil takker for at han ble utvalgt sammen med så flinke poeter.

Hjemlengsel

Ketil er i Bangladesh som medfølgende til diplomat («jeg gjør mange odde jobber,» sier Ketil). At han er opptatt av det asiatiske er tydelig i augustdiktet hans, som er inspirert av noe han har sett på hytta i Finnskogen, en blanding av det norske og det asiatiske.

- Finnskogen er jo også et sted der ulike folk og kulturer har møttes. Jeg er opptatt av de japanske trykkene som går under betegnelsen «Ukiyo-e» - bilder av en flytende/flyktig verden. Overført til ei norsk torvmyr. Som nok er gyngende grunn, men der hegra er hjemme med stil, skriver Ketil og medgir:

- Det er nok et slags savn eller en hjemmelengsel i det diktet.

Les diktet

Lakkert sekund

I den lakkerte, svarte overflaten

kakker hegra

og holder sprellet høyt hevet;

sluker fisken eller frosken

med enkel verdighet

rager:

Skrir på catwalken

mot oss,

- kimonoinspirert

tidlig Utamaro

trår som i transe

uten å nøle,

vender og står det lille sekundet;

vader

innover sin japanske have

ei norsk torvmyr.

Juryen: Rått og kontrollert

Eit kontrollert og gjennomført dikt. Etter at tittelen skaper eit sterkt kontrastfylt bilete av eit sekund halde fast i eit austleg lakkarbeid, som samstundes er den spegelstille vassoverflata der hegren fiskar, bryt den levande energien likevel gjennom på ulike vis. Svært konkret som sprellande fangst og i rørslene, desse stega som me kjenner så tydeleg medan me les. Og elles rg i dei overraskande vendingane som skjer eit par stadar: som til dømes når poeten brått får myra til å bli ein catwalk.

«Jenket» fangar ein observert augeblink, «a haiku moment», men utarbeider dette til ei visuell rørsle og skapar ein gjennomført illusjon. Natur og kultur vert blanda effektivt, og eit både vakkert og rått bilete oppstår i spennet mellom ornamentale japanske tresnitt og kampen for tilværet, mellom den kultiverte hage og urørt natur.

For å suggerera oss inn i biletet veit poeten å spela på finstemde klangar («trår som i transe», «vender - vader»). Og så vert me skikkeleg overraska heilt til slutt ved at biletet brått landar i eit heimsleg landskap, Japan vert til Noreg, og det heile er kvardagsleg gjenkjenneleg, men samstundes fylt av noko nytt. Noko som diktet har tilført.

For juryen,

Helge Torvund

(I juryen sitter også Kristian Rishøi, Niels Schia og Maria Børja.)

LANGT, LANGT BORTE: Likevel på nett. - Monsunen er inne i sitt siste stadium, snart begynner Ramadan (cirka 3. oktober) og jeg er helt overveldet, forteller Ketil fra Dhaka, Bangladesh.