Lettvint frustrasjon

Urban komikk med hull i veien.

«Late Night Shopping» er omtalt som en blanding av TV-serien «Venner for livet» og «Trainspotting», formodentlig en helt utilsiktet omskriving av uttrykket «faller mellom to stoler».

Skal vi først gå inn på det, og det skal vi vel, mangler Saul Metzsteins spillefilmdebut TV-seriens snertne kjapphet og filmens rammende svarte humor.

Ikke at hans komedie om urban, ungdommelig frustrasjon er uten kvaliteter. Den er bare ikke gjennomarbeidet nok.

Tittelen er en fulltreffer, karakteriserende fire nattarbeidende jyplinger som jevnlig møtes til kaffe og klagesang om kjærligheten spesielt og livet generelt. Sean (Luke de Woolfson) vil for eksempel ikke dra hjem for å se om kjæresten hans har forlatt ham eller ei, et manuspåfunn som kunne fungert, hadde det ikke vært trukket ut til å påføre den stakkars fyren nesten imbesile trekk. Besetningen for øvrig består av en småkynisk kvinnebedårer (James Lance), en sjenert telefonoperatør og en munnrapp ung kvinne - samtlige sjarmerende nok med sine gjenkjennelige bekymringer framført i en glimtvis morsom dialog.

Det er manusets lettvinte omgang med et utall «tilfeldigheter» i forløpet som skjemmer nattshoppernes ferd mot en slags dag. En ferd med hull, altså.