VANESSA BAIRD har illustrert Vinduet med herlige, burleske visjoner av keiserne.
VANESSA BAIRD har illustrert Vinduet med herlige, burleske visjoner av keiserne.Vis mer

Ligner Donald Trump til forveksling på en romersk keiser?

Og hva med Karl Ove Knausgård?

Kommentar

Skal man lære av historien, må man kjenne den. Men dessverre er glemsel en av menneskenes sterkeste drifter. Derfor gjør både enkeltmennesker og hele nasjoner de samme feilene igjen og igjen. Historikeren Thukydid, som levde rundt 400 f.Kr., blir tillagt ordspråket «Historien gjentar seg». Uttrykket forfekter et såkalt syklisk historiesyn, som hevder at historien går i sirkler. Den har verken begynnelse eller slutt, men repeterer seg selv i et evig kretsløp. Karl Marx utvidet perspektivet til Thukydid og skapte en ny formulering: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse.»

NORSK KEISER? Karl Ove Knausgård som romer. Tegning: Vannessa Baird Vis mer

Den nyeste utgaven av Vinduet er et rent temanummer. Magasinet handler i sin helhet om «Romerske keisere». Hvorfor? Fordi redaktør Preben Jordal har fått det for seg at folk ikke lenger forholder seg til det kanskje største historiske dramaet verden har sett, Romerrikets vekst og fall, når de vurderer samtidige begivenheter. Han skriver innledningsvis at «i århundrer var skriftlige fremstillinger av Romerriket fra republikk til keisertid og videre i vekst og fall en uvurderlig samling eksempelfortellinger om alt fra imperiebygging og krigsstrategi til hoffintriger og herskerpsykologi».

Slik er det ikke lenger, mener Jordal. Han forsøker derfor, i et nummer som fort vekk kan bli et samlerobjekt for historieinteresserte, å henlede oppmerksomheten på epoken i europeisk historie som varte i 12 århundrer, fra rundt 700 f.Kr. til slutten av 400-tallet e.Kr. I løpet av denne tida framsto en lang rekke skikkelser som ledere, særlig i keisertida, som med sine individuelle trekk og styresett framstår som originale. Men også som gjenkjennelige i personligheten til seinere, politiske ledere, helt fram til vår tid. For eksempel er både den greske og romerske arven synlig i våre egne kongesagaer, som Per Meldahl påpeker i artikkelen «Norske keisere», illustrert med keiservisjoner av Karl Ove Knausgård.

Jordal bekymrer seg over at aviskommentarer kommer til kort når det gjelder å vurdere «en amerikansk president som i væremåte og maktutfoldelse bryter med alt man har sett i nyere tid – som til forveksling ligner en romersk keiser». Han mener at dagens analytikere med fordel kunne lese romersk historie i stedet for å suge næring av hverandres tilkortkommenhet. «For når sant skal sies er det antakelig mer å lære om Trumps (eller Putins, Mugabes, Kims, m.fl.s) type ved å skue bakover enn ved å lese dagsaviser

Keisernummeret er en mangfoldig samling artikler. I artikkelen «Keiserlitteratur » slår Amund Børdahl fast. følgende: «Mens det knapt er mulig å forestille seg et dikt av Barack Obama, er det umulig å forestille seg en diktsamling av Donald Trump.» Keiserne derimot var ofte både skriveføre og opptatt av litteratur. Inger Merete Hobbelstad skriver om «Forfatternes venn og keiserens fikser», nærmere bestemt Gaius Maecenas, keiser Augustus’ rådgiver, som har gitt opphavet til ordet «mesen». Best utav det kommer stoikeren Marcus Aurelius, med det strålende verket «Til meg selv». Mona R. Ringvej skriver om ham.

KANON-SERIEN presenterer ikke tidligere oversatte verker fra antikken. Vis mer

I tillegg til Vinduet henvises interesserte til to nyutkomne originalverk. I den ambisiøse Kanon-serien kom nylig grekeren Polybs «Romas vei til verdensherredømme» som i det andre århundret f.Kr. skildrer den tidlige fasen i det romerske imperiet. Thorleif Dahls Kulturbibliotek utgir Ammianus Marcellinus’ «Romersk historie» fra 300-tallet e.Kr., om de dramatiske begivenhetene som varslet nedgangstiden. Den som vil ha oversikt, anbefales Jon W. Iddengs «Romerrikets historie» (2014). I den grad Jordal har rett, at vi har noe å lære av denne epoken, mangler det med andre ord ikke på muligheter.

THORLEIF DAHLS kulturbibliotek er en rik kilde til antikkens litteratur. Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook