Likestilling av diskriminering

LIKESTILLING: Politisk redaktør Marie Simonsen gikk 19. oktober til frontalangrep på Likestillingsminister Karita Bekkemellem for ikke å ha gjort nok for kjønnslikestilling. Bekkemellems arbeid for «en trainee-stilling for funksjonshemmede og stebarnsadopsjon for homofile» har i følge Simonsen «ikke noe med likestilling å gjøre».Arbeidet mot kjønnsdiskriminering både av kvinner og menn representerer en viktig utfordring i dagens samfunn. Arbeidet mot diskriminering på grunnlag av funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, etnisitet og andre grunnlag, er akkurat like viktig. Dette er en forståelse som også får stadig mer utbreding i dagens samfunn. Heldigvis har Simonsen praktisk talt ingen støtte, heller ikke blant feminister, når hun ikke likestiller diskriminerte grupper.

FUNKSJONSHEMMEDE og homofile og en rekke andre minoritetsgrupper blir i dag systematisk rangert i lovverket. Fokuset på kjønnsdiskriminering ligger klart øverst i denne offentlige rangeringsmodellen, etterfulgt av rasisme, homodiskriminering, diskriminering av funksjonshemmede og aller nederst diskriminering av en rekke andre grupper som transkjønnede og overvektige. Et av hovedproblemene er nettopp det at lovgiverne igjen og igjen har utdefinert alle disse gruppene fra begrep som likestilling og diskriminering. Dette har i hovedsak berodd på uvitenhet og på at man har hatt så sterkt fokus på visse diskriminerte grupper at man ikke har sett at det store behovet også andre grupper har for likestillingstiltak. At funksjonshemmede og homofile rett og slett skal utdefineres fra enhver forbindelse med likestilling, representerer en ny og frisk vinkling. Simonsens holdninger er for all sin originalitet likevel i klar utakt med et bredt politisk flertall.

REGJERINGEN har nå, med støtte av Høyre og Venstre, tatt et historiske initiativ for å samordne og likestille all likestillings- og antidiskrimineringslovgivning, for å sørge for at alle skal ha samme vern uansett diskrimineringsrunnlag. Dette vil på ingen måte skade kampen for kjønnslikestilling. Tvert imot, det vil vise klarere hvordan kampen for kjønnslikestilling hører hjemme i den generelle menneskerettighetskampen.De færreste tør lenger gå ut og rett og slett si at de misliker funksjonshemmede, homofile og andre minoritetsgrupper. Fordommene kommer derimot ofte mer indirekte frem, gjennom forsøk på usynliggjøring og bagatellisering av de utfordringene disse minoritetsgruppene møter i samfunnet. Stortingsrepresentant André Dahl har kritisert hvordan mange definerer diskriminering av homofile som mindre viktig enn andre diskrimineringsformer og kalt det for «relativ rasisme». Det kan synes lett å putte Simonsens påstander inn i samme kategori.

SIMONSEN fremstår i dag dessverre som skremmende uklar og stripete. En presisering vil være på sin plass. Enten får hun komme ut av skapet og si rett ut at hun at ikke liker funksjonshemmede og homofile. Eller hun får komme med en uforbeholden unnskyldning, både til alle landets funksjonshemmede og homofile, og til likestillingsminister Karita Bekkemellem som faktisk forsøker å løfte kampen om likestilling til å gjelde alle som i dag utsettes for diskriminering.