HARDTSLÅENDE: Den uforutsigbare Amal Aden slår hardest mot høyresiden denne gang. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HARDTSLÅENDE: Den uforutsigbare Amal Aden slår hardest mot høyresiden denne gang. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Likestilling på livet løs

Rapport fra et lukket minoritetsmiljø.

ANMELDELSE: Norsksomaliske Amal Aden, som kom til sitt nye hjemland som analfabet i 1996, har gjort en bemerkelsesverdig karriere som tolk, foredragsholder og skribent.

I sin nye bok «Det skal merkes at de gråter» med undertittelen «Om likestilling blant somaliere i Norge» slår hun både til høyre og venstre i det politiske landskapet — mest til høyre denne gang.

Siv Jensen levnes nå liten ære, men også venstresiden og de privilegerte norske feministene, opptatt av kravet om flere kvinner i bedriftsstyrene, får passet påskrevet med store bokstaver.

Drømmekontoret
Det som gjør sterkest inntrykk i Adens bok, er igjen de mange møtene med somaliske kvinner som lever sine begredelige liv i små leiligheter med store barneflokker og khattyggende, voldelige ektemenn med to-tre koner på si.

Ifølge Aden er NAV drømmekontoret for disse mennene som ønsker å styre kvinnenes liv:

«NAV gir kvinner som stadig får nye barn støtte uten å stille noen krav; slik kan kvinnen forbli hjemme og passe barn og gjøre husarbeid uten å måtte lære det norske samfunnet å kjenne.»

På skolen
Bidrar også den norske skolen til undertrykkelse og umyndiggjørelse med misforståtte, liberale holdninger? Ei 13 år gammel jente forteller Aden at faren har kontaktet skolen hennes og bedt om at hun blir fritatt fra gym med begrunnelsen at i «hans kultur er det ikke riktig at jenter og gutter har gym sammen.»
Dessverre, skriver Aden, har skolens rektor godtatt dette, noe jenta synes er veldig urettferdig.

På en annen norsk skole kommer forfatteren i snakk med Deeqa som er 12 år gammel.

«Hun forteller at hijaben er tung og fryktelig varm. Faren min sier at helvete er varmere enn hijaben og at jeg må holde ut», forteller barnet. Hva skolens rektor forteller, får vi ikke vite.

Sklir unna
Den svakeste delen av Amal Adens nye bok er en serie e-postintervjuer med representanter for norsk politikk og organisasjonsliv. Selv om spørsmålene kan være skarpe nok, sklir intervjuobjektene glatt unna med intetsigende svar.

Islamsk Råd, paraplyorganisasjonen som representerer 60 000 muslimer i Norge, avleverer så runde formuleringer at man må tro de er diktert av den nye generalsekretæren Mehtab Afsar (for homofile og mot hijab-tvang) - og at denne muslimske gladgutten har gått på kurs i Pølse-Hansens PR-firma.

Om å tro
På sitt beste kan Amal Aden framstå som det norske svaret på islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali. Men det er minst én grunnleggende forskjell:

Aden holder fast ved sin muslimske tro, i motsetning til den intellektuelle ateisten Hirsi Ali som ser en klar sammenheng mellom religion, ukultur og kvinneundertrykkelse i minoritetsmiljøene.

Og noen hver kan vel miste troen både på religionen og framtida når Aman i sin bok siterer Maryan, en høyt utdannet somalisk kvinne som har bodd i Norge siden hun var fem år:

«Kvinner som adlyder sine menn, kommer rett til himmelen etter sin død (...).»

PS: Bokomslaget med hjerterdame i hijab, utformet av Andreas Bache-Wiig, er den fullkomne illustrasjon til innholdet.

« «Det skal merkes at de gråter» »

Amal Aden