Erna Solberg reiser til G20-toppmøtet for å diskutere den mest alvorlige trusselen mot det moderne medisin: multiresistente bakterier. Foto: Kallestad, Gorm
<div><br></div>
Erna Solberg reiser til G20-toppmøtet for å diskutere den mest alvorlige trusselen mot det moderne medisin: multiresistente bakterier. Foto: Kallestad, Gorm

Vis mer

Skyhøyt antibiotikaforbruk:

Livsfarlige bakterier

Multiresistente bakterier er den mest alvorlige trusselen mot moderne medisin.

Meninger

Under behandling av et benbrudd på et indisk sykehus, ble en amerikansk kvinne i fjor infisert av den multiresistente bakterien Klebsiella pneumoniae. Få måneder seinere, tilbake i USA, døde hun av septisk sjokk. Ingen av de 26 forskjellige typene antibiotika det amerikanske helsevesenet har tilgjengelig var i stand til å kurere infeksjonen.

Ved smitte av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotikum, er dødeligheten høyere enn ved andre infeksjoner. Per i dag finnes det ingen alternativ behandling. Årlig dør om lag 700.000 mennesker av multiresistente bakterier, skal vi tro en britisk helsekommisjon ledet av Lord Jim O'Neill. Estimater gjort av Rand Europe og KPMG anslår at tallet vil øke til om lag ti millioner mennesker årlig i 2050.

Som følge av overforbruk av antibiotika blir stadig flere bakterier motstandsdyktige. Og de sprer seg. Det kan undergrave selve kjernen den moderne medisinen er bygget på. Når antibiotika ikke fungerer er behandlinger som for eksempel cellegift og organtransplantasjoner umulig.

Klebsiella pneumoniae er en av tolv multiresistente bakterier statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie skal diskutere med andre statsledere og ministre på sommerens G20-møter i Tyskland. Det trengs. WHO karakteriserer trusselen fra slike bakterier som en global krise.

Men, det blir ingen enkel oppgave. Selv om Norge har god erfaring med regulering av antibiotikabruk i både landbruket og helsevesenet, er det både økonomiske og praktiske hindre i veien for en god global løsning.

Først og fremst fordi det er vanskelig å sikre tilgang for dem som trenger det, samtidig som man skal hindre misbruk. Men, også fordi flere grupper har økonomiske interesser i at forbruket av antibiotika er høyt. Som Solberg påpekte til Dagens Næringsliv i går: Når vi reduserer bruken, blir markedet for salg mindre. Når lønnsomheten forsvinner for legemiddelindustrien, dropper de forskning og utvikling av nye medisiner.

Fremover må det derfor finansieres på annet vis. Med det kan Norge bidra.

G20-toppmøtet bør lytte til WHOs råd: Flere må opplyses om antibiotikabruk, overvåkning og forskning må intensiveres, spredning av multiresistente bakterier må stanses av bedre sanitærforhold, bruken i dyrehold og helsevesen må ned, og utvikling av nye medisiner må sikres finansiering.

Det er fortsatt grunn til optimisme, men det haster å handle. Vi stoler på at Solberg og Høie presser hardt for å sikre en løsning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook