KRITIKER: Ida Habbestad og Sindre Hovdenakk vil styrke de norske tidsskriftene. Foto: Kritikerlaget
KRITIKER: Ida Habbestad og Sindre Hovdenakk vil styrke de norske tidsskriftene. Foto: KritikerlagetVis mer

Kritikk

Løft tidsskriftene!

Norske tidsskrift bærer et større ansvar for oppgaver som er svekket i de tradisjonelle dagsmediene. Denne virksomheten krever et økonomisk handlingsrom de ikke har i dag.

Meninger

I disse dager jobber en gruppe ved Høgskulen i Volda med å finne ut hva allmenne kulturtidsskrift betyr for samfunnet. Kritikerlaget mener at tidsskriftene blir stadig viktigere i mediebildet som en sentral arena for den kritiske diskusjonen.

Norsk kulturliv har økt i omfang og holder høy kvalitet i et internasjonalt perspektiv. Samtidig er medieøkonomien presset. I mediene — og i kulturpolitikken — er kritikk innen alle kunstområder marginalt prioritert målt mot det totale kulturbudsjettet. Misforholdet er paradoksalt sett i lys av Kulturutredningen 2014, hvor begrepet ytringskultur er brukt for å avgrense det kulturpolitiske området: Kulturpolitikken skal skolere oss i å diskutere og leve med uenighet. Vi oppfordres til å se på kunst som ytring.

Som samtalerom for sterke og marginale stemmer, supplerer tidsskriftene dagspressen. Langsomhet og grundighet er tidsskriftets egenart; en helt nødvendig motvekt til et ellers oppjaget mediebilde. Tidsskriftenes mange, små redaksjonsmiljøer bidrar til strukturell maktspredning. Til sammen gir tidsskriftene en rekke ulike kontekster for kritikk å virke i.

Sindre Hovdenakk Vis mer

I NOU 2017:7 sier Mediemangfoldsutvalget at det er verdt å følge tidsskriftene tett. Samtidig har utvalget avgrenset sitt mandat til å omfatte nyhets- og større aktualitetsmedier. I en undersøkelse av hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet, og hvordan det offentlige kan stimulere disse, mener vi at tidsskriftene og kritikk burde hatt en større plass.

Derfor blir det særlig viktig at tidsskriftutredningen understreker behovet for en kulturpolitikk som løfter tidsskriftene og kritikken. Tidsskriftene bærer større ansvar for oppgaver som er svekket i de tradisjonelle dagsmediene. Denne virksomheten krever et økonomisk handlingsrom de ikke har i dag.

Regjeringen er opptatt av at norsk kunst og kultur skal oppnå økte inntekter basert på kunstnerisk virksomhet. Samtidig preges det offentlige rommet av stadig mer betalt innhold. Kritikerlaget mener at man i både kultur- og mediepolitikken må jobbe for å unngå at innholdsmarkedsføring gjør rommet for fri meningsutveksling mindre. Det er et kulturpolitisk ansvar å sikre rom for sterke og mangefasetterte offentlige samtaler om kunst. Da trenger vi en politikk som sikrer tidsskriftenes redaksjonelle uavhengighet, og økonomi.

Vi mener også at alle som produserer et kritisk meningsinnhold, skal ha inntekter fra sin virksomhet. Betalingsvilje for kritikk er lav.

Med en økning av Kulturrådets produksjonsstøtte til tidsskrift, kunne man vurdere å legge føringer for tidsskriftenes betaling for innhold. I tillegg mener vi at kritikk burde ha en egen støtteordning i rådet, på linje med andre kunstfelt. Fra en slik ordning kunne ulike tidsskrifter, også de som ikke mottar tidsskriftstøtte, få mulighet til å finansiere kritikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook