Foto: Fredrik Arff/Cappelen Damm
Foto: Fredrik Arff/Cappelen DammVis mer

Lurer stakkars kåte menn

Og sensasjonslystne lesere.

ANMELDELSE: «Jeg setter meg over ham, lener meg ned mot munnen hans og gjør mitt aller beste med tunga. Noe må jeg gjøre riktig, for jeg kjenner han får reisning rimelig raskt. Gud så stor han er!»

Tam kopi Skriver 25 år gamle Siw Annettte, kalt Siwa. Hun har panikk. Etter at det ble slutt med den utro «Drittsekken» fire år tidligere, har ikke Siwa hatt sex. Men da hennes bestevenninne får barn, og hun ved rask hoderegning forstår at tiden er i ferd med å renne ut, bestemmer hun seg for å finne Drømmemannen før hun fyller 26. Hun tar en annen vanskelig beslutning. Hun vil ikke ha sex før Han dukker opp.

Det er som kjent ikke enkelt å finne drømmeprinsen, og det er alltid noe galt med mennene Siwa tar med hjem etter sine hektiske kaférunder. Èn kysser som en fisk, en annen er ti centimeter for kort (høyden altså), en tredje altfor romantisk osv. Til mennenes store frustrasjon oppdager ikke Siwa deres mangler før de ligger der i sengen, delvis påkledd.

Selv får hun orgasme med truse på, etter en teknikk hun fant allerede som femtenåring. Men de stakkars mennene må finne seg i at hun deretter trekker seg. Lurt av luremusa Siwa.

Det er 15 år siden «Bridget Jones' dagbok» kom ut. «Luremus» er åpenbart laget over samme lest når Siwa fomler og surrer og tøyser det til for seg. Men Rises bok blir en nokså blek kopi.

Hysterisk komikk Hun skriver lett og greit, men den hysteriske komikken boka legger opp til, sitter ikke helt. Rise har ikke den språklige temperaturen, som kunne gjort dette til den bestselgeren både plott og tittel har potensiale til.

Det gjør at boka i passasjer blir det langdryg og omstendelig, og både hovedperson og plott virker i overkant konstruert.

Elin Rises debut lanseres som chick lit. En samlebetegnelse for det litteraturforsker Cecilie Naper definerte som kiosklitteratur for urbane damer som ikke ville lese kiosk, og som de «seriøse» forlagene tok inn i varmen gjennom å pakke dem inn i stive permer.

Sjangeren, som i Norge nådde sin popularitetstopp for fire-fem år siden, spilte etterhvert langt mindre på sex enn på frustrerte vestkantdamers frustrerte liv, mødre med for dårlig tid etc.
 
Tam avslutning Her skiller «Luremus» seg ut. Tittelen antyder at her kan leserne vente seg noe riktig saftig. Noe forlaget følger opp i en baksidetekst som lover «frustrasjon, forelskelse, noia, overanalysering — og sex».

Her har jeg, sikkert i likhet med de som kommer til å kjøpe denne boka, latt meg lure.

Sex er det forbausende lite av, heller en viss moral i en nokså tam avslutning.

Det vil si, det er hele tiden nesten-sex, men det stopper da vi tror det egentlig begynner. I likhet med «Luremus» selv. Det gjør den snedige tittelen dobbelt snedig

Sånn sett likner boka Alexia Bohwims «Frognerfitter», som i likhet med «Luremus» fikk like stor oppmerksomhet under lanseringen, men som vel også snøt leserne for det de trodde de fikk.

Av denne type kinky titler, er det foreløpig bare Mads Larsens «Pornopung» som holder det den lover. Han tar den helt ut. Bokstavelig talt.

Ja, og Olaug Nilsens «Få meg på, for faen». Den har i tillegg det fortrinn at den er velskrevet og vittig.
.