MATLYST: «Den nordiske dietten» skiller seg fra de andre anmeldte bøkene ved at den gjør anmelderen moderat til kraftig sulten. Foto fra «Den nordiske dietten».
MATLYST: «Den nordiske dietten» skiller seg fra de andre anmeldte bøkene ved at den gjør anmelderen moderat til kraftig sulten. Foto fra «Den nordiske dietten».Vis mer

Må slankekokebøker være nitriste?

To av tre gir deg lyst til å bryte nyttårsforsettene.

BOK: Så var det den tida på året. Ribba er fortært, akevitten korket, og en titt i helfigurspeilet avslører at foie gras-terrine og parmesanbombet risotto kanskje ikke bør på menyen de nærmeste ukene. Nyttårsforsetter er som kjent lite annet enn en deprimerende oversikt over målene man ikke nådde i året som gikk, men det forhindrer ikke at halve Norge er i slankemodus ved disse tider. Dette vet man alt om i kokebokforlagene. Mens de beste kokebøkene gir deg en herlig blanding av matlyst, ny kunnskap og gastropornografisk glede, er det nå tid for utgivelser som snakker direkte til din dårlige samvittighet. Slankekokeboka er en slags perversjon av kokebokas grunnidé. Kan resultatet overhodet bli spiselig?

RETRO?: Stablet burger med ananasskive har et distinkt preg av 80-tall. Jeanette Roedes nye bok er ikke for deg som vil ha maten spennende. Foto fra «Lett og lettvint». Vis mer

Lavkarbo-metoden har vært en slager her hjemme det siste tiåret, nå også med støtte i et stort europeisk forskningsprojekt. Vi som har leflet med dette kostholdet, vet at det virker, men at det kan bli uutholdelig kjedelig. Det er rett og slett grenser for hvor mye kyllingbryst og linser et menneske kan sette i seg før det blir deprimert.

Melankolien setter da også inn ganske raskt i møtet med Dr. Sofie Hexebergs og Gunn-Karin Sakariassens «Frisk med lavkarbo - 100 oppskrifter», en oppfølger til fjorårets mer omfattende bok med nesten samme tittel. Hjemmelaget knekkebrød tilberedt i mikrobølgeovn er muligens helsefremmende, men ikke noe man får veldig lyst til å lage. Boka er organisert rundt de tre hovedmåltidene, og etter en kort innføring i kostholdets prinsipper følger en samling menyforslag og oppskrifter til frokost, middag og lunsj. Rettene er enkle, greie og relativt uspennende, basert på et kosthold med mye proteiner, grønnsaker og de riktige, langsomme karbohydratene. En rett per oppslag gjør boka enkel og oversiktlig, men matfotografiene holder ikke et nivå som egner seg på utfallende helsider.

« «Den nordiske dietten» »

Trine Hahnemann

Her er en gratis idé til et forlag som vil selge bøker: La en kreativ kokk lage lavkarbomat man virkelig får lyst på, fotografert og presentert på en måte som signaliserer at maten er et mål, ikke bare et middel. Ideen forutsetter at man lykkes med å oppdrive en kokk som vil jobbe med materien. De jeg kjenner, er alt for glade i mat.

Roede-metoden er en slankefaglig institusjon i det forspiste Norge. Her telles det kalorier, ikke karbohydrater. Jeanette Roede smiler blidt på omslaget til «Lett og lettvint. 365 oppskrifter», men de litt grå og slappe kyllingspydene på bildet varsler at heller ikke dette er en kokebok for deg som vil ha maten «spennende». En egen seksjon for festmat byr på frodigere og mer forseggjorte forslag, men hovedfokuset er på sunn, slankende hverdagsmat basert på kurante råvarer. Noen geografiske eller tematiske prioriteringer er vanskelig å oppdage; her er fellesnevneren at rettene ikke inneholder mer enn 450 kalorier. Design- og fotomessig har man ikke akkurat overanstrengt seg. Et flertall av oppskriftene er dessuten uten fotografier, noe som kanskje er like greit. Kjøper du en bok som dette, er det fordi du har en jobb å gjøre. Å slanke seg skal åpenbart ikke være moro.

« «Den nordiske dietten» »

Trine Hahnemann

Eller, kan det være det? Bak et noe lærebokaktig ytre skiller Trine Hahnemanns «Den nordiske dietten» seg fra de andre i dette selskapet ved at den gjør denne leseren moderat til kraftig sulten. Hahnemann er dansk kokk og matskribent, med flere restauranter i København. Men ideen hennes, om «den nordiske dietten» som et alternativ til den såkalte middelhavsdietten, må nok karakteriseres som noe av en konstruksjon. Her hjemme er vi som kjent mest glade i Grandiosa, og det danske kjøkken forbindes nok fortsatt i større grad med feite kromåltider med smørrebrød, øl og dram, enn med maten i Hahnemanns bok.

Konseptet er moderne, ujålete skandinavisk kokekunst, tuftet på gamle, sunne tradisjoner. Regionale råvarer, enkle, elegante smakskombinasjoner, mye proteiner og grønnsaker, uten bruk av fete sauser og annen uhumskhet.  Men det er en danske vi har å gjøre med, så det går i gåsebryst, perlehøne og vaktler, snarere enn kyllingbryst. Der faller nok noen lesere av lasset, mens vi andre får lyst på mer. Det hjelper også at man har kostet på seg skikkelig matfotograf, i tillegg til at det altså er en profesjonell og lidenskapelig kokk som har tilberedt rettene som fotograferes. Resultatet er en bok som hevder å kunne hjelpe deg til et sunnere kosthold, uten å ta fra deg matlysten.

« «Den nordiske dietten» »

Trine Hahnemann

Du blir neppe tynn, med du blir i det minste ikke trist.