Macho-flopp

Action for gutterommet: mye testosteron og lite logikk.

FILM: Muskelmengden tilhører Vin Diesel, og han er så macho i tittelrollen i «Riddicks krøniker» at selv snerrende monsterrovdyr kryper unna og logrer feigt.

Med fire meter brede skuldrer, glattbarbert hode og mørke solbriller som skjuler et par isblå øyne - uten pupiller, men med nattsyn - slår han seg gjennom fienderekkene i denne «historien» som er oppfølgeren til David Twohys action-adventure «Pitch Black» fra 2000. Her er så mye computerskapt action i et så oppdrevet tempo, at det er problematisk å få fatt i selve plottet. Akkurat idet du tror du aner hvem som moser hvem og hvorfor, kommer et nytt romskip susende inn fra venstre og velter hele logikken.

Futuristisk

Men forsøksvis et referat: Riddick har gjemt seg bort i et univers som er både forhistorisk og futuristisk, han er en av få «furyanere» som har overlevd «nekrovoldernes» erobring av universets andre arter og planeter. Dermed er han jaget vilt, både av dusørjegere og nekrovoldere. Han blir fanget og plassert på fengselsplaneten Crematoria, hvor klimaet holder ca. 700 plussgrader i sola og 300 minus i skyggen. Der treffer han igjen sin venninne Jack, som har skiftet navn til Kyra (Alexa Davalos) og blitt macho nok til å delta i det endelige oppgjøret med nekrovoldernes onde imperialisme.

Hele filmens uttrykk er lånt fra tegneseriekulturen. Kampscener er skutt som nærbilder, dialogen begrenser seg ofte til «schwush!» og «kaboom!» og «iiiik!» og damene er like nærkampskolerte som gutta.

Heft og kliss

Her er mye kropping, men ingen sex, ikke et kyss engang; jeg tror målgruppa på gutterommet rynker på nesa av sånt heft og kliss. Men større er likevel savnet av det lille skråblikket, den bitte lille ironiske distansen, som kunne gjort en teknisk ganske imponerende film som denne en anelse mindre uutholdelig. Vin Diesel har jo ikke engang en komisk aksent.

KABOOM: Vin Diesel i kjemper mot universets ondskap.