SEPTEMBERPOETEN: Ole-Petter Vaaten sørger for å dra på jakt innimellom jobb, familieliv, lesing og skriving. I september gikk han helt til topps i Diktkammeret.
SEPTEMBERPOETEN: Ole-Petter Vaaten sørger for å dra på jakt innimellom jobb, familieliv, lesing og skriving. I september gikk han helt til topps i Diktkammeret.Vis mer

— Det gir en sterk lykkefølelse

Men Ole-Petter kan ikke forklare hvorfor han skriver.

||| Fire år etter at Ole-Petter Vaaten begynte å skrive dikt, har han blitt utpekt til månedens poet fire ganger, og nominert seks ganger. Tidligere har han uttalt at skrivingen setter ham i kontakt med alvoret i seg, og at den har fungert som terapi, men fremdeles kan han ikke si hvorfor han skriver dikt:

- Jeg har ikke noe god forklaring, det bare kommer over meg i perioder at jeg må skrive. Jeg kan oppleve en ganske sterk lykkefølelse når diktet står der på papiret, og jeg skjønner at det er såpass bra at det er verdt å dele med flere, forteller han.

Fuglejakt og krigshistorie
Og Diktkammeret er stedet der han i om lag fire år har delt disse diktene. Om septemberdiktet, Å trekke en kvinne inntil seg i regnet, mente diktlærer Helge Torvund at det vitner om «poetisk medvit» og er «allment gjenkjenneleg på ein både biletmessig konkret og uventa måte.» Poeten selv er knappere i sin omtale:

- Jeg kunne sikkert sagt mye om det, men nøyer meg med å si at jeg ble inspirert en regnværsdag, sier han.

Han jobber fortsatt som lærer, er gift og har tre jenter som spiller håndball, og mye av fritiden går med på følge opp deres håndballaktiviteter. Nå som det er høst, passer han på å få seg noen turer på fuglejakt i Hollia. I tillegg leser han mye, mest skjønnlitteratur og historie, særlig krigshistorie:

- Det siste året har jeg lest De velvillige av Jonathan Littell og Fuglesang av Sebastian Faulks — skjønnlitteratur og historie i en meget god forening. Ellers så ligger det alltid en eller to bøker på nattbordet som jeg holder på med. Er egentlig ganske altetende, men har sluttet å fullføre bøker som ikke fungerer for meg. Krim, noveller, lyrikk, romaner, historie, biografer (Jens Bjørneboe nå i det siste) fra hele verden går ned på høykant.

- Gleden er hensikten
Etter at han begynte å skrive dikt, har han også begynt å lese mer poesi, og heller i retning av å like prosadiktning best.

- Har du ambisjoner om å skrive for penger og større ære?

- Jeg leverte et manus til Gyldendal en gang og fikk en ganske positiv tilbakemelding derifra, men har ikke prøvd å sende inn noe mer på lang tid nå. Kanskje det er like greit å bare være i fjellene, man må ikke på død og liv bestige alle toppene (fritt etter Nils Fårlund). Selv om jeg nok aldri blir en kjent dikter, så har jeg følt litt på det å lykkes med noen dikt og å få anerkjennelse av diktkammervenner og av juryen. Jeg skal ikke kokettere og si at jeg ikke ville satt pris på å få utgitt en samling, men inntil videre er Diktkammeret stort nok for meg — en herlig plass til inspirasjon og glede, sier septemberpoeten, før han avslutter:

- På det personlige plan er vel kanskje ikke den gleden jeg føler over å lykkes med et dikt så voldsomt forskjellig fra den gleden en etablert poet føler, og da er vel noe av hensikten med skrivingen egentlig oppnådd?

Les juryens kommentar:

Sterkt og levande
I den inspirerande antologien Verden finnes ikke på kartet med poesi frå heile verda, kan ein mellom svært mykje anna lesa at poesien kan vera «en vitenskap om det ubetydelige.» Den nitidige observasjon, kartlegginga, den minutiøse nedteikninga av nyansar som me også ser i månadens dikt, kan synast å vera retta mot eit bestemt mål; nemleg det å påpeike at det er ikkje dei store sakene, sensasjonane og hendingane med store bokstavar på førstesidene, som er sentrale i våre liv. Det er like mykje dei små rørslene, minna, refleksjonane, lysskifte i ei stemning.

Ved å setja ei slik hending som det «å trekke en kvinne inntil seg i regnet» som tittel på diktet, vert det løfta fram som noko vesentleg. Og gjennom måten diktet er bygd opp på, vert me førte gjennom ein sal der ein kappekledd, sannsynlegvis ein advokat, studerer sakspapir og paragrafar. Her går det føre seg ei vurdering av hendingar i høve til lovar og reglar. På tvers av dette skjer det så ei ubetydeleg hendingsrekkje der ein kjenning går gjennom regnvêret med ei kvinne. Desse elementa vert så stilte i klart relieff til kvarandre, men utan eigentleg å ha eller få nokon direkte samanheng. På den måten ser me at verda for denne observatøren ser ut til å vera splitte i to, den eine er regulert og ordna etter kva som er rett og galt. Den andre er meir som regndropane, dei fell på rettferdig og urettferdig. Men det er noko i dette siste som likevel verkar sterkt og levande og viktig. Me får ei nærast fysisk kjensle av det suget som trekkjer to menneske saman i regnet.

Men diktet sitt eg, observatøren, sit liksom utanfor begge desse verder, og er nett det; ein observatør. Poeten i sin problematiske posisjon, der han skildrar både det knusktørre og det levande frå ein posisjon litt på sida av det heile. Slik famnar diktet om eit mangfald av relevante rom.

For juryen,
Helge Torvund

Juryen består også av Kristian Rishøi og Maria Børja.

Dikt på Dagbladet.no:

Diktkammeret er Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre, med Helge Torvund som diktlærer. Tilsvarende finnes Skolekammeret for poeter til og med videregående skole, der Kristian Rishøi har samme rolle.

Hver måned kårer juryen de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.

Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene: 
Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001),
* Faen ta tyngdekrafta (ungdomsantologi) på Gyldendal Norsk Forlag (2008).

I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, en tjeneste som sorterer dikt på sjanger, tema med mer.