Med kamera som trøst

Dokumentarfilm om en multikunstners sjelelige reise.

FILM: Carl Johan De Geer er en svensk multikunstner med en meget spesiell bakgrunn: Han er oppvokst på et slott i Skåne i en adelsfamilie. På 1960-tallet ble han politisk radikal og tok et oppgjør med sin borgerlige oppvekst. I filmen «Men kamera som trøst» forteller han om sin private klassekamp.

Han utdannet seg til fotograf før han spredte seg på flere kunstretninger; maleri, tekstilkunst, scenografi, design, litteratur og film. Den kinoaktuelle dokumentaren er benevnt som «del 2» på originalspråket. Det finnes altså en første del, som ikke er film, men en fotobok som utkom på 1980-tallet. Del tre er under planlegging, og skal bli en roman.

Som den norske filmskaperen Gunnar Hall Jensen gjorde i «Gunnar Goes Comfortable», tar også De Geer seerne med til de private, svært intime, sfærer. Også her handler det om en terapeutisk reise. Men deler av denne reisen går tilbake i tid, til oppveksten på slottet der kokka i et etterlatt brev fortalte om den adelige familiens mystiske lidelse. Hun beskrev også kuren, en sjelden urt som vokser på bredden av Vesuvs krater.

Carl Johan regenererer til en slags varulvtilstand, lar hår og skjegg gro og bokstavelig talt klorer seg oppover vulkanen. Er dette en practical joke, er dette ekte vanvidd? Refleksjonene rundt den sjelelige og sosiale reisen er interessante. Filmens lydkulisser bidrar til dette surrealistiske preget. En sjelden film.