FRYKT: Festivalsommeren har også ført med seg fare for overgrep. Her  Piknik i Parken musikkfestival.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FRYKT: Festivalsommeren har også ført med seg fare for overgrep. Her  Piknik i Parken musikkfestival.  Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Mennene vi frykter

Masseovergrepene under tyske og svenske folkefester det siste året vekker forståelig nok engstelse i befolkningen. Hva slags fenomen er dette?

Meninger

Masseovergrep er et mangslungent begrep med til dels ulikt innhold. Slike overgrep skjer på tvers av ulike kulturer, kontinent og landegrenser. Fenomenet eksisterer i så forskjellige land som Japan, India, USA og Egypt. Masseovergrep er med andre ord ikke et entydig fenomen. Det kan ikke knyttes til én enkelt kultur, eller en spesifikk religion. Ei heller en spesifikk fremgangsmåte.

I kjølvannet av hendelsene i Köln ble det arabiske begrepet for gruppeovergrep, Taharrush gamea, introdusert i debatten. Det spesifikke fenomenet kan spores tilbake til Egypt, der masseovergrep mot kvinner er blitt brukt som politisk maktmiddel, angivelig på bestilling fra det sittende regimet. Altså en kalkulert og kynisk planlagt handling. Var det det vi så utspille seg i Köln? På festivaler i Sverige?

Dette vet vi: Et svært varierende antall menn, enten i selskap med hverandre eller enkeltvis, oppsøker folkerike og uoversiktlige arrangementer. Deretter har de utført overgrep på unge jenter og kvinner, enten som et samarbeid seg imellom, eller der flere gjerningsmenn har operert parallelt med hverandre.

Dette vet vi ikke: Vi vet ikke om overgrepene var planlagt, eller om det oppstod som følge av en spontan gruppedynamikk. Vi vet heller ikke hvorfor gjerningsmennene begikk overgrepene.

Hvem gjør dette? Gjerningmennene har ulik etisk og kulturell bakgrunn. Overgriperne i Köln skal visstnok ha overvekt av nyankomne asylsøkende menn fra Marokko og Algerie. I et annet tilfelle var det snakk om tre gjerningsmenn, alle fra Pakistan, der to av dem var asylsøkere. Ved andre tilfeller vet man lite eller ingenting om overgriperne, ettersom de utsatte aldri så hvem som forgrep seg på dem.

Mange har vært raske med på peke på religion og kultur som forklaring på masseovergrepene. Faktum er at vi ikke kan fastslå noe sikkert om årsaker. Det kommer av den enkle grunn at vi ikke har systematisert kunnskap om masseovergrep. Allikevel er det rimelig å tenke seg at masseovergrep også handler om kultur, slik nær sagt alle former for seksuelle overgrep kan sies å ha en kulturell komponent. I debattene om masseovergrep ser det ut til at det er kvinnesynet i spesifikke kulturer man egentlig snakker om. Den religiøse komponenten er litt mindre åpenbar, og trolig også et blindspor.

Det er åpenbart til dels enorme kulturforskjeller mellom Tyskland og Marokko, mellom Pakistan og Sverige, og noen av disse forskjellene handler om kvinnesyn. Det er ingen tvil om at kvinner både er mer likestilt og har langt sterkere rettsvern mot seksuelle overgrep i vestlige land, takket være målrettet feministisk arbeid gjennom mange tiår. Mange mener masseovergrep kan forklares ved å vise til forskjellene mellom sexfiendtlige og dypt patriarkalske kulturer kontra likestilte og sexliberale kulturer, som for eksempel det norske. Selv om det er noe å hente i et slikt skille, blir inndelingen alt for enkel.

Likestilling mellom kjønnene er ingen garanti mot seksualisert vold. Estimerte tall viser at vi i Norge har mellom 8000 og 16.000 voldtekter og voldtektsforsøk hver år. Hvordan henger det sammen med at Norge er et likestilt og sexliberalt land?

Kultur, altså kvinnesyn, utgjør sjelden, kanskje aldri hele forklaringen på overgrep mot kvinner. Sylo Taraku, politisk rådgiver i Agenda, minner oss om at selv om gjerningsmennene kommer fra dypt patriarkalske samfunn, så er det ikke ensbetydende med at overgrep er greit. Gjerningsmennene vet at det de gjør er galt. Andre faktorer vi må se på i tillegg er individualpsykologiske forhold, maskulin selvforståelse, sosial status og marginalisering.

Masseovergrep på festivaler er som nevnt ikke et ukjent fenomen i høyt utviklede og liberale rettsstater. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at fenomenet er importert via innvandring. I USA er det rapportert om masseovergrep under profilerte arrangementer som Woodstock og Mardi Gras så langt tilbake som til 90-tallet. Dessverre finnes ingen god oversikt over fenomenet. Myndighetene har sviktet, De har ikke tatt tak i problemet. Ofrene vegrer seg for å fortelle. De fleste tier.

SKRIBENT: Heidi Helene Sveen. Vis mer

Et talende eksempel på dette er en hendelse fra 2001 som utspilte seg under den tradisjonelle Mardi Gras- feiringen i Seattle. En fotojournalist fra Seattle Post ble vitne til at et titalls feirende menn omringet og antastet en kvinne mens de rev og slet av henne klærne, løftet henne opp, holdt armer og ben fast slik at de som stod rundt hadde fri tilgang til hele kroppen hennes. Fotojournalisten fanget det dramatiske øyeblikket i et fotografi. Bildet ble aldri publisert i forbindelse med den aktuelle saken, visstnok av hensyn til offeret. Kvinnen stod aldri frem. Ingen av mennene ble identifisert eller straffeforfulgt.

Hendelsen i Seattle kan vanskelig ses som et uttrykk for en kultur som har legitimert masseovergrep. USA er heller ikke spesielt kjent for å ha et gjennomgående negativt kvinnesyn. Skjønt, amerikanerne ser ut til å ha store problemer med seksuelle overgrep i spesifikke maskuline miljøer. Voldtekt og gruppevoldtekt er et kjent problem både i kritthvite amerikanske universitetsmiljøer (Fraternity gang rape) og i det amerikanske militæret (Tailhook scandal og Aberdeen scandal).

Det er grunn til å tro at gruppetrakassering også forekommer blant etnisk norske, riktignok i langt mindre skala, og i hovedsak langt mindre dramatiske former. Enkelthistorier fortelles i ulike diskusjonstråder på Facebook. Vi får høre om gutter som har gått sammen om å holde fast og beføle jenter. Omfanget kan ikke fastslås. Undersøkelser av seksuelle krenkelser i norsk kontekst er nemlig ikke utformet for å avdekke gruppetrakassering. Derimot viser forskning på ungdoms holdninger til seksuelle krenkelser og overgrep at vi har grunn til å rydde i egen kultur. Forekomsten av seksuelle krenkelser er høyest blant unge. Også her til lands er terskelen for overgrep bekymringsverdig lav. Seksuell trakassering i andres påsyn uten at noen reagerer skjer i norske skolegårder.

Så langt har vi i Norge vært forskånet fra hendelser som den i Köln. La oss håpe det varer. Overgrep utført i grupper er av gode grunner ansett som en grov og svært alvorlig handling. Derfor er norsk straffelov utformet slik at voldtekt utført av flere i felleskap virker straffeskjerpende. Den øvre strafferammen er på 21 år. Dersom man er i landet på oppholdstillatelse, fører alvorlige brudd på straffeloven til utsendelse.

Mange lurer på hvordan vi skal håndtere problemet med masseovergrep på festivaler, spesielt dersom det kommer hit. Løsningene er de samme som ved andre typer seksuelle overgrep: Forebygging via opplysnings- og holdningsskapende arbeid, rettet mot både nyankomne asylsøkere, sivilbefolkningen for øvrig, samt de som arrangerer festivaler og har ansvaret for sikkerheten vår. Ved eventuelle forbrytelser: Streng sanksjonering ved straffeforfølgelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook