TIL MOTMÆLE: Jan Berg var Karl Ove Knausgårds lærer på videregående, og blir i bind én av «Min kamp» omtalt som «skarp» og «ond». Nå tar han til motmæle. Foto: JAN L. DAHL
TIL MOTMÆLE: Jan Berg var Karl Ove Knausgårds lærer på videregående, og blir i bind én av «Min kamp» omtalt som «skarp» og «ond». Nå tar han til motmæle. Foto: JAN L. DAHLVis mer

Mitt liv som romanfigur

Hvordan er det å plutselig bli en romanfigur? Karl Ove Knausgårds norsklærer opplevde det som noe nær en offentlig henrettelse.

||| —  Det er jo en litt tvilsom ære, sier Jan Berg.

Den pensjonerte norsklæreren er en av mange sprell levende personer som ganske ufrivillig har blitt allemannseie gjennom Karl Ove Knausgårds "Min Kamp" prosjekt, som til nå er trykket i et opplag på 100.000.

Dagbladet har vært i kontakt med en rekke av de omtalte personene i bøkene, for å høre hvordan de har opplevd å bli en del av Knausgård selvbiografiske roman.

— Det er jo noe i retning av en offentlig henrettelse, utdyper Berg.

Skarp og ondI første bind av romanen omtales han i en relativt kort passasje, men beskrivelsen er nådeløs. Karl Ove Knausgård unngår ham på gata mens han er på besøk i Kristiansand for å gravlegge faren. «Han hadde vært entusiastisk og varm, men også hatt en skarphet ved seg, den kom ikke ofte fram, men når den gjorde, hadde jeg tenkt at den var ond.», skriver Knausgård blant annet.

— Jeg er den eneste av lærerne hans fra tida på Katedralskolen som ikke er anonymisert. Jeg tar det selvfølgelig litt innover meg å bli beskrevet som «skarp» og «ond», sier Berg.

— Er du skarp og ond?

— He, he. Jeg måtte kanskje tatt en gallup blant alle de tusener av elever jeg har hatt opp gjennom årene. Men jeg føler meg ganske sikker på at «skarp» og «ond» ikke er hovedinntrykket de sitter igjen med, sier Berg, som fremdeles jobber litt som lærer.

— Det er mange av mine bekjente og venner som har kommentert det at jeg står nevnt i boka, sier han og legger til:

— Jeg synes ikke han har tenkt så nøye gjennom dette med anonymisering. Og han har tydeligvis ikke tenkt gjennom de moralske sidene ved det å blande virkelighet og fiksjon.

«Min Kamp» er hyllet av kritikerne, men har også ført til at Knausgård og forlaget er truet med søksmål. I et leserinnlegg signert «14 berørte familiemedlemmer» i Klassekampen i høst står det:

«Det er bekjennelseslitteratur og sakprosa vi taler om. Judaslitteratur. Det er ei bok full av insinuasjoner, usannheter, feilaktige personkarakteristikker og utleveringer, som helt klart bryter med norsk lov på området.»

Fri fantasiHelga Torgersen var midt på syttitallet lærer på Sandnes skole på Tromøya, og i klassen hennes gikk Karl Ove Knausgård. Hun er viet mange avsnitt i bind tre.

FOTMASSASJE: I bind to gir Stig Sæterbakken fotmassasje til Karl Ove Knausgård. Vis mer

— Jeg fikk høre at jeg var i den boka, så jeg ønsket meg den til jul. Det var litt skummelt før jeg skulle i gang med å skulle lese den, men det viste seg jo at det står ganske mange gode ord om meg der, sier Torgersen, som nå er pensjonist, men fortsatt bor på Tromøya.

— Kjenner du deg igjen?

— Det er nok en del fri fantasi, for det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i. Han skriver blant annet at jeg var nygift, men det var jeg ikke. Og han skriver at hans var min første klasse, men jeg begynte å undervise midt på 60-tallet.

I bind tre skriver Knausgård om farens svært strenge oppdragelse - som framstår som systematiske plaging.

— Jeg fikk litt dårlig samvittighet da jeg leste det, for jeg oppfattet ikke det på den tida. Jeg kjente faren, og hadde et positivt inntrykk av ham. Vi jobbet i politikken sammen. Karl Ove må jo ha vært en plaget gutt, sier Torgersen.

Fra tida på Tromøya i bind tre, bruker Knausgård mye plass på å beskrive guttestrekene som han og bestekameraten Geir Prestbakmo drev med.

— Jeg kjenner meg igjen i mange av episodene han skriver om, det var gøy å lese. Manuset til bind 3 ble sendt til meg, og Karl Ove spurte om det var greit at han brukte fullt navn, og det sa jeg var greit.

Hans pappa, Ola Jan, lurer også i bakgrunnen i bind to, og er nevnt i bind én. Han var lærerkollega med faren til Knausgård.

— Dette har blitt et stort samtaleemne blant folk i området, og spesielt de som kjente familien. Ingen føler seg utlevert. Men det var trist at det skulle ende slik med faren til Karl Ove, sier Prestbakmo — og viser til det Knausgård selv skriver om i bind én, farens død etter langvarig alkoholmisbruk.

— Er jeg med?Alkoholmisbruk er også sentralt i bind to, der Knausgård skriver om svigermor Ingrid Bostrøms omgang med alkohol. Han oppdager at innholdet i spritflaskene i barskapet minker mens svigermor sitter barnevakt alene med barnebarnet. Han konfronterer henne, hun nekter, men innrømmer seinere.

— Jeg visste ikke engang at det fantes noen bøker, før jeg leste en anmeldelse av bind én, sier Vidar Wallin, som i bind to er samboer med Ingrid Bostrøm.

De er nå ikke lenger et par. Wallin blir i bind to framstilt som en litt saktmodig, men oppmerksom og sympatisk mann. Men dette er ukjent for ham.

- Er jeg med i boka? Det var jeg ikke klar over. Jeg håper jeg blir godt behandlet, sier Wallin som heller ikke var klar over at ekssamboerens alkoholhistorie er en del av bind to.

BARNDOMSVENN: Geir Prestbakmo. Vis mer

I samme bok opptrer også forfatter Stig Sæterbakken. De to blir av Knausgård framstilt som gamle fiender, ettersom han har slaktet en av Sæterbakkens bøker godt og grundig i Morgenbladet.

— Det artige var måten jeg ble gjort oppmerksom på det på, som var gjennom nyhetstjenesten Retriever, som videreformidlet en anmeldelse av « Min kamp 2», hvor det ble påstått at Knausgård foretar et karakterdrap på meg. Siden har jeg ved selvsyn konstatert at så ikke er tilfelle. Snarere tvert imot, vil jeg si.

— Du er selv forfatter - hvilke tanker gjør du deg rundt det at Knausgård gjør virkelige personer til romanfigurer?

— Det mest interessante ved det, er hvordan det kan bli litteratur av nær sagt hva som helst, bare forfatteren har språket som skal til. Et godt eksempel er replikken han tillegger meg, at neste gang skal jeg skrive som ham. Jeg husker ikke at jeg har sagt det. Men jeg sa det sikkert. Uansett er det jo fyllerør - som blir omgjort til litteratur. Jeg synes det er strålende! Vi skal uansett snart dø. Så hvordan kan det være ubehagelig å bli skrevet om i en roman? Bare kjør på!

— PubertaltEn av de få kritikerne som virkelig har gitt Knausgård medfart, er Preben Jordal. Han var redaktør for Vagant samtidig med Knausgård, og i bind to kommer Knausgård inn på Jordal, og hans slakt av boka «En tid for alt» fra 2004. En slakt som traff, og som var ekstra ubehagelig fordi de to var gamle kjente.

Jordal er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen, litteraturkritiker og oversetter.

— Jeg har ingen problemer med at han bruker meg i boka, det er bare artig.

Men Jordal er ikke nådig mot Knausgård nå heller.

— Mye av disse bøkenes appell synes å ligge i selve sladderaspektet ved dem. Enten kjenner man noen man vet er med og lurer på når de dukker opp, eller så kjenner man igjen miljøet som beskrives og fryder seg over å se det befolket av mennesketyper man selv har vært i berøring med. Jeg mener det er noe grunnleggende pubertalt over denne typifiseringen, sier han og fortsetter:

— Knausgårds kompass i menneskeverden er veldig styrt av hva folk liker, leser, hører på osv. Det å være svensk forfatter er åpenbart noe han setter ganske mye høyere enn for eksempel det å være småbarnsfar med designbriller og anlegg for smalltalk. Knausgård ville nok ha vunnet mye på å ha som utgangspunkt at alle mennesker er minst like komplekse som ham selv ­ men den slags humanitet fins det nesten ikke spor av i bøkene. Dette forklarer kanskje bøkenes store appell, men hindrer dem også fra å løfte seg opp på det nivået man skulle tro at de lå på ut ifra hvordan den offentlige samtalen har forløpt.

— Mener du det er problematisk etisk sett at han gjør romanfigurene så endimensjonale?

— Det står han selvsagt fritt til å gjøre. Men det er påfallende hvordan alt i disse bøkene er styrt av hans eget verdisettende blikk. Og dette blikket er i seg selv veldig gutteromspreget.

OMSTRIDT: Karl Ove Knausgård. Vis mer