Mot alle odds

Autentisk historie om en hest som ble populærkulturelt ikon i depresjonstidas USA.

FILM: På mange måter er Gary Ross\' hestefilm en klassisk sportsfilm: historien om «the underdog» som seirer mot alle odds. Men den er basert på en historisk figur. Veddeløpshesten Seabiscuit bidro til å sette rekord i antall radiolyttere noensinne i USA. Det hevdes at den forårsaket større førstesideoppslag i avisene i de harde 30-åra enn selveste president Franklin D. Roosevelt.

Gary Ross («Pleasantville») har basert sin film på en «biografi» av Laura Hillenbrand som utkom i USA for et par år siden, og som ble en overraskende bestselger - «Seabiscuit: An American Legend». Bokas suksess skyldes nok ikke bare at den forteller historien om et populærkulturelt ikon. Den beskriver også ei sosial brytningstid i USA, æraen fra krakket på Wall Street i 1929, gjennom depresjonen i 30-åra, da store deler av befolkningen ble drevet vestover fra gårdene i «The Dust Bowl», og fram mot Roosevelts New Deal-epoke. Dette politiske fundamentet er også svært nærværende og personifisert i filmversjonen.

Tre menn

Derfor går det bortimot en time av det nesten to og en halv time lange dramaet før den firbeinte tittelfiguren overhodet introduseres. I mellomtida etableres den til dels tragedierammede forhistorien til de tre sentrale mennene i Seabiscuits karriere: Eieren Charles Howard (Jeff Bridges), som ble bilmillionær i California, men som mistet sin lille sønn i en tragisk bilulykke. Treneren Tom Smith (Chris Cooper), som representerer westernkulturen mer enn veddeløpsmiljøet. Og jockeyen «Red» Pollard (Tobey Maguire), som var oppflasket på hester og Shakespeare, men som nærmest ble «solgt» som stallgutt da familien mistet gård og grunn.

Seabiscuit er heller ingen vinnertype. Han er mindre enn gjennomsnittet og vil heller sove, spise og rølpe enn konkurrere. Men cowboytreneren «ser» potensialet i hestens blikk og får kjøpt den for en billig penge. Omtrent like billig får teamet en kampglad og halvblind jockey. Så begynner hesten å vinne det ene løpet etter det andre på vestkysten.

Klassemotsetning

Bilmillionæren, som har et velutviklet PR-talent, begynner gradvis å utfordre det etablerte veddeløpsmiljøet på østkysten. Der råder den uovervinnelige War Admiral, og dennes eier vil ikke engang nedlate seg til å la hesten stille i samme løp som en liten vestkystgamp. Slik får denne historien også et element av de tradisjonelle amerikanske klassemotsetningene: den alminnelige fyren som har jobbet seg opp med to tomme hender, mot de sigardampende kaksene med den nedarvete rikdommen. Gjett hvem mannen i gata - og ved radioapparatene - heier på?

Men tro ikke at hestens ferd mot triumf er uten hindre. På ett tidspunkt er både hest og jockey avskrevet for livstid mens de begge halter omkring med spjelket bein og knekt selvtillit. Og hvis et comeback her virker for usannsynlig, så husk at Seabiscuits historie ikke er fiksjon. Det som gir filmen et ytterligere skinn av autentisitet, er bruken av historiske svart-hvitt-bilder, avisoppslag og radioopptak fra 30-åra. Det gjør Gary Ross\' film til noe mye mer enn en spenningsfilm for sportsinteresserte og hestegale. Men den er først og sist knakende godt fortalt.