GODT SAMARBEID: Lisa Aisato (t.v.) og Anna Bache-Wiig har henholdsvis tegnet og skrevet bildeboka «Don Fridtjof». Foto: LARS EIVIND BONES/ NINA RUUD
GODT SAMARBEID: Lisa Aisato (t.v.) og Anna Bache-Wiig har henholdsvis tegnet og skrevet bildeboka «Don Fridtjof». Foto: LARS EIVIND BONES/ NINA RUUDVis mer

Møt den tøffeste katten i gata

Herlig original bildebok i nostalgisk innpakning.

ANMELDELSE: Bildebøker om søte pusekatter går det 13 på dusinet av i barnebokhyllene. «Don Fridtjof» er ikke blant dem. Han er et knalltøft beist av en hannkatt.

Både tekst og bilder i denne boka bygger delvis på Henrik Ibsens «Terje Vigen»:

Don Fridtjof er gatas skrekk, han terroriserer nabodyra og spiser fuglunger til frokost. Men dag blir hannkatten kuet, etter å ha blitt lurt av ei mus opp i et tre og ut på «den ytterste, nakne gren». Der blir han sittende mens motet svinner, og snart er tøffingen ikke til å kjenne igjen.

Ibsens versemål
Teksten er skrevet på rim, med samme versemål som hos Ibsen. Jeg har ikke gjort en grundig nok opptelling av trykktunge stavelser til å kunne si om det er korrekt utført, men det er heller ikke viktig. Unger elsker rim og rytme. «Don Fridtjof» har mye av begge deler, inkludert masse bokstavrim og språklek som inviterer til innlevelse i høytlesningen:

«Han kvesset klørne på matfars tapet, / i krokene gikk han på do./ Og etterpå lå han der, lodden og fet, / i snorkende, ruvende bred majestet / - med halen på TV2.»

Full av humor
Noe av bokas styrke er hvordan bilder og tekst utfyller og utvider hverandre. De levende tegningene understreker det nostalgiske og røffe preget. Don Fridtjof minner om Christian Kroghs tegninger av Terje Vigen. Dampende på ei pipe i ei mørk bakgate ligner han også en italiensk mafiaboss, noe navnet spiller på.

Seksåringene kommer ikke til å ta alle referansene, og ord som «torpedo» og «revir» inngår ikke i småskolevokabularet. Men de klinger godt og er morsomme å øve på.

Boka er proppfull av humor, dog til tider nokså burlesk: Don Fridtjof «kvestet en fugl med et eneste tygg», og «natten var gått i en ellevill fest med slagsmål og fuglunge-rov». Men det hele er så karikert at det aldri blir direkte skremmende.

« «Don Fridtjof» »

Anna Bache-Wiig og Lisa Aisato (ill.)

Lengden er en innvending. Teksten kunne med fordel vært kortere, uten at fortellingen var blitt fattigere. Men oppslagene er detaljrike, og boka tåler mange gjennomlesninger. Akkurat dét er en kvalitet som ikke skal undervurderes når det gjelder barnebøker.