ETTER TERROREN: Muslimer i Manchester viser sin støtte etter terrorangrepet mot et konsertlokale i byen 22. mai. - Muslimer må uten tvil fortsette sin kamp mot puritanske krefter, som fremmer et syn der islam og Vesten blir fremstilt som fiender. Samtidig må man også ta innover seg at vestlig intervensjonspolitikk ikke er årsak til all terror begått i islams navn, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / Oli SCARFF
ETTER TERROREN: Muslimer i Manchester viser sin støtte etter terrorangrepet mot et konsertlokale i byen 22. mai. - Muslimer må uten tvil fortsette sin kamp mot puritanske krefter, som fremmer et syn der islam og Vesten blir fremstilt som fiender. Samtidig må man også ta innover seg at vestlig intervensjonspolitikk ikke er årsak til all terror begått i islams navn, skriver artikkelforfatteren. Foto: AFP PHOTO / Oli SCARFFVis mer

Muslimene har allerede vendt terroristene ryggen

Radikaliseringsdebatten i kjølvannet av de blodige terroranslagene i Manchester og London vitner om en flau stillstand i det offentlige ordskiftet.

Meninger

Spaltist

Hamza Ansari

er lege og samfunnsengasjert muslim.

Siste publiserte innlegg

Nok en gang flagres det høyt med den berømte verdikampen muslimer må ta i sine egne sirkler. For det er i bunn og grunn islam dette handler om, hevdes det. Derfor skulle det bare mangle at muslimer holdt orden i egne rekker.

I juli 2016 sa statsminister Erna Solberg på Dagsnytt18 at det var på høy tid at muslimer selv tok en intern verdikamp. Den kampen er det kun muslimer selv som kan ta, formidlet hun. Og tilføyde at muslimske ledere måtte være enda tydeligere i kampen mot ekstremt tankegods.

Et år senere høres en gjenklang av statsministerens bemerkninger. Denne gangen blant annet på lederplass i VG, som implisitt ansvarliggjør den gjengse muslim for bekjempelsen av terror: «selvfølgelig har jihadistisk terror noe med islam å gjøre, så lenge terroristene finner støtte for sine handlinger i islamske skrifter… det er opp til det store flertallet av fredelige muslimer, de som også utgjør den aller største gruppen av ofre for islamistisk terror, å vise at jihadistisk terror ikke har noen plass i islam».

Dette vitner om en stillstand i den offentlige debatten om radikalisering og ekstremisme i islams navn.

Muslimske organisasjoner og trossamfunn har aldri vært så tydelige i kampen mot ekstremisme som de er nå. Det er også årsaken til at ytterliggående grupperinger ikke får utøvd sitt virke i muslimske trossamfunn. I følge PST foregår heller ikke radikaliseringen på disse arenaene. Likevel presterer regjeringspartiet FrP, med FpU-formann Svensrud i spissen, å foreslå en generell overvåkning av norske moskeer som et avgjørende tiltak i kampen mot radikalisering. Trøsten får ligge i at det ikke er første gang FrP vender fakta, vitenskapen og forskningen ryggen.

Realiteten er at den ideologiske kampen mot ekstremisme tas på alvor i muslimske kretser. Både her hjemme og internasjonalt.

I 2014 skrev over hundre muslimske lærde et åpent brev til IS og al-Baghdadi. Intensjonen var å avvise statens legitimitet og forklare hvorfor en slik stat var alt annet en islamsk.

I 2015 skrev den syriske teologen Shaykh Yaqoubi ”Refuting ISIS” – en bok som avkler terrororganisasjonens ideologi, og sammenlikner dem med utbrytergruppen khawarij.

I samme år lanserte Muslim Youth League UK – en muslimsk ungdomsorganisasjon i Storbritannia, en kampanje hvor de erklærte en ideologisk krig mot IS. Bakgrunnen var rekrutteringen av unge fremmedkrigere i Storbritannia. Organisasjonen så på dette med bekymring, og innså at et ideologisk alternativ straks måtte til for å stoppe denne trenden.

For ikke å nevne den berømte fatwaen mot ekstremisme og selvmordsbombing – som brukes verden over som et teologisk verktøy mot ekstremt tankegods. I 2016 forelå en norsk utgave av denne fatwaen.

Og det stopper ikke der – de siste ukene har vi sett et vanvittig engasjement blant muslimske teologer i Storbritannia som valgte å la vær å utføre den rituelle bønnen over de avdøde terroristene bak London-angrepet. For muslimer er en slik bønn alfa og omega. Ved å la vær å be denne gis et signal om at man ikke er velkommen i det muslimske fellesskapet, verken levende eller død.

Et liknende engasjement finnes også her hjemme i Norge. Jeg selv har vært med på å arrangere en rekke seminarer, temakvelder, foredrag og studiesirkler som tar tak i kjernen av IS’ ideologiske fundament.

Det kan av den grunn ikke tolkes som annet enn tom retorikk når det unisone svaret på ethvert terrorangrep er at muslimer må fordømme enda mer, ta ytterliggere avstand, og gå i flere protesttog. Dette er tiltak som allerede eksisterer i muslimske miljøer.

Det virkelige spørsmålet burde være, hva mer konkret skal man som muslim gjøre utover det som allerede gjøres?

Muslimer må uten tvil fortsette sin kamp mot puritanske krefter, som fremmer et syn hvor islam og vesten blir fremstilt som to fiender. Samtidig må man også ta innover seg at vestlig intervensjonspolitikk ikke er årsak til all terror begått i islams navn. Muslimske hjerter og sinn har i lang tid blitt forsøkt pervertert av reformistiske bevegelser som ønsker å vende tilbake til en ”ren” versjon av islam. Denne perverteringen har nådd nye høyder, og må takles med et solid teologisk motnarrativ.

Likevel kan vi ikke se oss blinde på islam hver gang en med muslimsk-klengende navn utfører vold og barbari på europeisk jord. Realiteten er at årsakene til terroren er sammensatt og handler om mye mer enn religion.

De siste terrorangrepene i Europa viser at det like godt kan dreie seg om naiv etterretning og beredskap som ideologisk indoktrinering, ettersom flere av gjerningspersonene har vært kjent for landets sikkerhetsmyndigheter i lang tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook