FORENLIG: Å være troende, feminist og humanist er forenelig, for alt er ikke svart og hvitt som blant annet islamofobene ønsker å forestille det, skriver innleggsforfatteren. Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB scanpix
FORENLIG: Å være troende, feminist og humanist er forenelig, for alt er ikke svart og hvitt som blant annet islamofobene ønsker å forestille det, skriver innleggsforfatteren. Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB scanpixVis mer

Debatt: Feminisme og islam

Muslimske feminister har alltid vært på frammarsj

Men det er ikke før nå, når islamofobien er så sterk, at fokuset på muslimske feministers kamp er forsterket.

Meninger

Islam er i medvind i Europa og vesten, men dessverre i harde ordelag som rammer flere uskyldige muslimer – mest av alt kvinner med hijab. Det er islamofobenes storhetstid i den høyre populistiske politikken. Å snakke høyt om multikulturalisme, feminisme og interseksjonalitet er ikke forbeholdt en bestemt gruppe men må debatteres i alle samfunnslag både på grasrotnivå og i akademia.

FEMINIST OG MUSLIM: Attia Mirza. Foto: privat Vis mer

Muslimske kvinner med hijab er en god karakteristikk på begrepet interseksjonalitet. Vi har det rette kjønnet, kulturelle bakgrunnen og troen. Derfor er det duket for umotivert vold, sjikane, trusler og diskriminering av muslimske kvinner med hijab i Norge og i Europa. Årsaken til dette er de populistiske hatytringer rettet mot muslimer – der europeiske muslimske kvinner betaler prisen.

Helt uønsket blir muslimske kvinner med hijab brukt som frontfigurer av høyreradikale feminister til å bekjempe en såkalt kvinneundertrykkende religion.

Det er ikke et nytt fenomen at muslimske kvinner kjemper for likestilling og det er heller ikke den vestlige feminismen som fremmer muslimske kvinners kvinnekamp, men kvinnene selv. Helt siden 70-tallet har norske muslimske kvinner tatt til ordet og stått fram som selvstendige og frittenkende kvinner, med eller uten hijab, og forsvart sin posisjon i kvinnekampen i Norge.

Men det er ikke før nå, når islamofobien er så sterk, at fokuset på muslimske feministers kamp er forsterket.

Kvinnekampen foregår på kvinnenes egne premisser og premissene er variable fra ulike ståsteder, men kvinnesolidariteten er ikke variabel. Den er standhaftig og skal forsterke båndet mellom de ulike utfordringene kvinner sliter med i ulike samfunnslag. Skal vi begynne å basere kvinnekampen på kun religion kommer vi ikke langt, men vi må se på perspektiver på kvinners roller innenfor alle religioner.

Å være troende, feminist og humanist er forenelig, for alt er ikke svart og hvitt som blant annet islamofobene ønsker å forestille det. Som kvinner flest er også muslimske kvinner ingen homogen gruppe og må tales med og ikke til. Muslimske feminister med og uten hijab har alltid vært på frammarsj.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook