Nærum lekser opp for skolen

Knut Nærum mener det er noe galt med norskundervisningen.

-  Norske elever blir lært opp til et enkelt og fordummende litteratursyn, som framstiller litteratur som et budskap pakket inn i virkemidler, mener Knut Nærum.

Forfatteren har mottatt en anselig mengde spørsmål fra norske elever som skriver særemne om bøkene hans, og i det nye nummeret av tidsskriftet «Samtiden» går han ut mot elevenes norsklærere.

-  Noen elever er flinkere enn andre til å lese og skrive, men alle stiller de samme spørsmålene. Du aner ideologien bak. Elevene har lært at litteratur er en måte å gjøre verden vanskeligere på. De spør hva budskapet mitt er, og hvilke virkemidler jeg har brukt for å skjule det, som om litteratur er politikk i form av gåter.

Ineffektiv propaganda

-  Er det galt å lære bort litterær analyseteknikk i norsktimene?

-  Jeg er ikke motstander av litteraturanalyse i skolen, men da må den slutte å behandle skjønnlitteratur som ineffektiv propaganda. Den litterære formen må oppvurderes og ses på som uløselig knyttet til innholdet. Analyseapparatet som blir pådyttet elevene i skolen støter dem vekk, sier Nærum.

-  For mange, særlig gutter, er videregående første og siste gang de leser en roman. Det skjønner jeg godt, når de får høre at litteratur bare er en omstendelig måte å mene noe på

En annen særemnefavoritt, Ingvar Ambjørnsen, anslår at han svarer på mellom hundre og to hundre henvendelser fra norske elever hver måned. Og han er fullstendig enig med Nærum.

FORDUMMENDE LITTERATURSYN: Analyseapparatet som blir pådyttet elevene i skolen støter dem bort fra litteraturen, mener Knut Nærum. Foto: LINDA NÆSFELDT Vis mer

-  Elever oppdras til å tro at litteratur er vanskelig. Mange ganger har jeg fått henvendelser fra elever som liker bøkene mine, men som er fortvilede fordi de ikke finner budskapet som læreren etterlyser. De ender bare opp med å føle seg dumme, mener Ambjørnsen.

-  Jeg har hørt ordet «budskap» enormt mange ganger, og det driver meg til vanvidd. Jeg prøver å si til disse elevene at litteratur ikke er matematikk, og at læreren ikke sitter på fasiten. Teorien burde komme inn på et mye seinere nivå. Det eneste norsklærere burde være opptatt av, særlig på ungdomstrinnet, er å stimulere leselysten. Det gjør de ikke nå.

Både Ambjørnsen og Nærum understreker at de vet det også finnes mange flinke norsklærere i Norge.

Ble advart

Hilde Sejersted, lektor i norsk ved Oslo katedralskole, ser problemene ved skolens vektlegging av litteraturanalyse. Ifølge Sejersted ble det advart mot å legge inn analytisk nærlesning av pensumtekster på gymnasnivå allerede på 60-tallet, fordi det var så vanskelig. Siden den gang har videregående skole blitt nær obligatorisk, og alle elevene må nå inn under regimentet som opprinnelig var ment for den lille delen av befolkningen som tok lang teoretisk utdannelse.

Imidlertid synes Sejersted det er synd å gi slipp på den analytiske opplæringen i skolen.

Les med kjærlighet

-  Selv om leselyst er en herlig ting, kan den vanskelig knyttes til skolearbeid og karaktersetting. Analytisk opplæring skjerper dessuten oppmerksomheten overfor verden generelt, og bør ikke forbeholdes noen få. En nennsom omgang med begrepene, tilpasset den enkelte elev, er det beste. Men elever som lider ved å betrakte bøkene til Ingvar Ambjørnsen og Knut Nærum med et skjerpet analytisk blikk bør frarådes å velge dem som særemne, og heller fortsette å lese dem med kjærlighet.

ANALYSERES: - Litteratur er ikke matematikk, sier Ingvar Ambjørnsen.
OM LESELYST: Lektor Hilde Sejersted ved Oslo Katedralskole.