VERDENSPREMIERE: Ballettutgaven av «Is-slottet» har urpremiere 27. mars. Nasjonalballetten framfører den på Operaens Scene 2. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera
VERDENSPREMIERE: Ballettutgaven av «Is-slottet» har urpremiere 27. mars. Nasjonalballetten framfører den på Operaens Scene 2. Foto: Erik Berg, Den Norske OperaVis mer

Når bøker blir ballett

Historier kan oversettes. Men koreografi inspirert av litteratur må finne sitt eget språk.

SAMTIDSDANS: For at ord skal bli trinn og bokkapitler scener, trengs en dramaturg og en koreograf som vet hva de vil fortelle - og hvordan.

Noen lykkes. «Don Quixote», «Alice i Eventyrland» og «Coppélia» er kjente og kjære ballettforestillinger.

Men at en bok er populær betyr ikke automatisk at balletten basert på den vil bli det. Har du hørt om danseforestillingen basert på «Kjærlighet i koleraens tid»?

Å KOREOGRAFERE ut fra litteratur er utfordrende. En fare er at det kan bli banalt, mener koreograf Kristian Støvind.

Han er koreografen bak ballettutgaven av Tarjei Vesaas' «Is-slottet», med urpremiere i Den Norske Opera & Ballett i dag, og han mener at nettopp fordi balletten så klart formidler de store følelsene, kan narrativ ballett fort bli oppfattet som overtydelig og klisjéfylt.

Samtidig er det ingen som forventer at dans skal gjengi handlingen i en bok trinn for trinn. Dermed står man langt friere når man dramatiserer for dans enn når man dramatiserer for teater eller film.

- Utfordringen er å forkorte fortellingen og samtidig beholde dybden. Dans går inn til essensen i en historie. Vår oppgave er å finne essensen. Den ligger ofte i det mellommenneskelige, i følelsene, sier «Is-slottet»-dramaturg Bibbi Moslet.

Hun mener at forskjeller i kunstuttrykk gir mulighet for å skape dybde og nye refleksjoner, fordi man åpner andre perspektiver og får tilskueren til å tenke over historien på nye måter.

KONTRASTENE MELLOM det lyse og det mørke i «Is-slottet» har vært viktige for Støvind & Moslet. Siss' utvikling er hovedtemaet for koreografien.

- Noe av det første et barn lærer å være redd for, er det å dø. Man forstår tidlig at det er det verste som kan skje. Men snart skjønner man også at det eneste som er sikkert her i livet, er at man skal dø. Med andre ord er det verste som kan skje også det eneste man vet sikkert vil skje. Hvordan man takler denne erkjennelsen sier mye om hvem man er som menneske, sier Kristian Støvind.

SKOGENS SUS: Tine Schwabs scenografi tar publikum med inn skogen - og dessuten til fossen og inn på pikerommet. Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett. Vis mer

Med erkjennelsen om at man selv skal dø, kommer også erkjennelsen om at man skal miste noen. Men Siss opplever å miste før hun har rukket å reflektere rundt hva et tap betyr.

- En person går fra uskyld til erfaring. Hun opplever kjærligheten og døden. Hun ser verden og hun blir voksen. Hun mister, men hun gjør det uten å bli et offer, sier Bibbi Moslet, som har respekt for sjelsstyrken Siss-skikkelsen viser.

- Hun møter det vanskelige og lykkes i å gå gjennom det. Det er styrke. For oss har det vært viktig å vise både det og den gleden som også finnes i «Is-slottet», sier Bibbi Moslet.

AT EN KOREOGRAF bruker et skuespill eller en operaforestilling som utgangspunkt for en ballett skjer ofte.

Noe sjeldnere er det at inspirasjonen kommer fra litteratur, og når det skjer, er det ofte eventyr eller myter - det vil si ofte enkle, allerede abstraherte historier - som ligger til grunn.

Samtidig finnes eksempler på at balletten har vokst seg større enn boka den var basert på noen gang ble: «Nøtteknekkeren» begynte som en roman av tyske E.T.A Hoffman.

Hvor mange kan si at de har lest den? Sannsynligvis langt færre enn det er som har sett ballettversjonen med Tsjaikovskijs musikk og Petipas koreografi.

Den ble skapt i 1892 og vises fortsatt hyppig over hele verden. I mange land er den en fast juletradisjon, og den har inspirert flere alternative versjoner, blant annet av Alexander Gorsky (1919), George Balanchine (1954), Maurice Béjart (1998) og Dinna Bjørn (1994, dette er versjonen Nasjonalballetten har som sin juletradisjon).

SOM KUNSTART er dans både fysisk og abstrakt. Handlingen i ballettutgaven av «Is-slottet» er naturligvis abstrahert sammenlignet med bokutgaven. Men publikum skal kunne følge historien uten problemer.

- Tilskueren skal kunne være i fortellingen. Det skal være mulig å følge utviklingen hos Siss gjennom vennskapet med Unn, og hennes prosess med å komme over henne, sier Kristian Støvind.

Det gjelder enten man har lest boka eller ikke.

For Støvind har det vært viktig å skape et selvstendig verk: En forestilling man kan ha glede av enten man har lest Vesaas-romanen eller ikke.

- Vår «Is-slottet» skal stå på egne bein. Den skal ikke være et supplement til boka, sier han.

BIBBI MOSLET OG KRISTIAN STØVIND oppfatter begge Vesaas som en billedskapende forfatter, og de har forsøkt å ta hans billedverden med seg inn i forestillingen. Ikke bare plottet, altså, men også stemningene.

Det gjelder i dansen, og det gjelder i bruken av scenografi og kostymer (begge deler av Tine Schwab) og musikk (spesialskrevet av Terje Isungset og til dels framført på is-instrumenter).

Smellene Vesaas beskriver når isen sprekker kan man forvente å høre som lydeffekter.

- Noen av Vesaas' metaforer har vi kunnet oversette direkte til dans. Andre har vi måttet endre på. For eksempel beskriver boka skogens sus. Det gjengir ikke vi. Men forhåpentlig kan musikken gi publikum en følelse av å være i skogen, sier Bibbi Moslet.