KRAFT TIL LANDET: Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. - Norsk vannkraft er fantastisk. I mer enn et århundre har den sørget for relativt rimelig strøm til norske husholdninger og et solid konkurransefortrinn for norsk industri, skriver artikkelforfatteren. Foto: Paul Kleiven / Scanpix
KRAFT TIL LANDET: Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. - Norsk vannkraft er fantastisk. I mer enn et århundre har den sørget for relativt rimelig strøm til norske husholdninger og et solid konkurransefortrinn for norsk industri, skriver artikkelforfatteren. Foto: Paul Kleiven / ScanpixVis mer

Nei til salg av Norge, men hva med vannkraften?

Når Arbeiderpartiets landsmøte skal ta stilling til nye utenlandskabler er det ikke forsyningssikkerhet det handler om, men om det skal bli lettere for kraftselskapene å spekulere med vannkraften.

Meninger

Jonas Gahr Støre var tydelig i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte om at han ikke ønsker å selge Norge. Det er bare rett og rimelig å spørre om budskapet også skal gjelde for vannkraften.

Norsk vannkraft er fantastisk. I mer enn et århundre har den sørget for relativt rimelig strøm til norske husholdninger og et solid konkurransefortrinn for norsk industri. Lenge før noen i det hele tatt kom på ideen å sende vannkraften ut av landet via kabler til kontinentet, har norsk industri videreforedlet vannkraft til produkter i verdensklasse. Det bør vi fortsette med.

Allerede på barneskolen lærte vi om de grunnleggende forskjellene på utviklingsland og industriland. En av de virkelig store forskjellene er at fattige land baserer seg på eksport av råvarer, mens rike land produserer avanserte industriprodukter som krever høy teknologi og kompetanse. Derfor har vi hovedsakelig brukt vannkraften her, fremfor å selge mest mulig ut av landet. Det er rett og slett mye mer lønnsomt for et land å bruke kraft til industri enn å kvitte seg med den kjappest mulig.

Det betyr ikke at det er dumt å samarbeide med andre land om forsyningssikkerhet. Det er bra at Norge kan kjøpe kraft når det regner for lite og selge kraft vi ikke klarer å bruke. Den kapasiteten er imidlertid allerede på plass. Og selv med dagens kapasitet er realiteten at kraftselskapene spekulerer i å selge unna så mye kraft som overhodet mulig for å holde prisene oppe.

Når Arbeiderpartiets landsmøte skal ta stilling til nye utenlandskabler er det ikke forsyningssikkerhet det handler om. Det landsmøtet må ta stilling til er om det skal bli lettere for kraftselskapene å spekulere med vannkraften.

Utgangspunktet er enkelt. Så lenge kraften er dyrere i Europa enn i Norge vil selskapene kunne tjene gode penger på å bygge ut overføringskapasiteten. I en fremtidig verden der kablene har sørget for at det ikke finnes noen form for begrensninger på eksporten av kraft vil markedet sørge for at prisnivået blir likere. Med andre ord at kraftprisen i Norge øker. Regningen for kablene vil ende opp hos norske strømkunder. Altså vil norske forbrukere og bedrifter ende med en dobbelt regning. Den første er for nye kabler. Den andre er en økt strømpris som en direkte konsekvens av kabelen man har blitt tvunget til å betale for.

Det største problemet med høyere strømprisen er imidlertid ikke at folk flest må betale mer. Det som gjør prosjektet virkelig dumt er at det kan gå kraftig utover norske industriarbeidsplasser. Norsk industri er preget av høy kompetanse, relativt få ansatte og at en høy andel av utgiftene er knyttet til energiforbruk. Tilgang på ren og rimelig kraft er et av konkurransefortrinnene industribedrifter har i Norge.

En bedrift som Elkem har for eksempel regnet ut at kraften de bruker i løpet av en år kunne blitt solgt til utlandet for en milliard kroner. Nå skaper den i stedet verdier for åtte milliarder og 1500 arbeidsplasser ved siden av. Det regnestykket burde være enkelt for de fleste politikere.

På landsmøtet til Arbeiderpartiet kan delegatene ta stilling til at man i det minste skal gå gjennom den planlagte kabelen til Storbritannia for å se på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Det bør være det minste de kan gjøre for et land som skriker etter mer, og ikke mindre, verdiskapning.

Arbeiderpartiet bør ta på alvor at norsk industri ikke har kommet av seg selv og at vi er avhengig av økt verdiskapning i flere deler av privat sektor i årene som kommer. Da vil det være en korttenkt strategi å slå beina under industrien.

Vannkraften har gjort Norge rike i generasjoner. Og hvis vi vil kan den fortsette å berike generasjonene som kommer etter oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook