Nettsamfunn søker sjel

Derfor er nettfolket på vandring.

(Dagbladet.no): Da VG Nett lanserte sin Nettby i 2006, ble Dagbladet.nos Blink i løpet av forbløffende kort tid forvandlet fra et pulserende nettsamfunn med flere hundre tusen innbyggere til en digital spøkelsesby. Det er fortsatt folk på Blink, men et overveldende flertall av brukerne utvandret kollektivt fra det som til da hadde vært deres digitale hjem.

Den nye konkurrenten var så lik i konsept at det ble stevning av det, men det er en annen historie. Her skal det ikke handle om illojalitet fra en utvikler, men om hvilke egenskaper ved et nettsamfunn som skaper lojale brukere.

I løpet av webens snaut 15-årige historie finnes det nemlig en rekke eksempler på hvordan ekstremt populære møteplasser på nettet plutselig avfolkes, mens nye kommer til og vokser seg store.

DET FERSKESTE OG MEST EKSTREME eksempelet på det siste er selvsagt Facebook. Her hjemme gikk nettsamfunnet som ble startet som en digital årbok for Harvard-studenter i løpet av noen måneder i fjor fra å ha to-tre tusen norske medlemmer, til å ha mer enn en million registrerte nordmenn i medlemsdatabasen.

Samtidig sluttet alle i min digitale bekjentskapskrets å snakke om MySpace, nettsamfunnet mediemogul Rupert Murdoch kjøpte for 3,7 milliarder kroner i 2005. Men MySpace er fremdeles størst i verden blant nettsamfunn, og det er trolig en helt konkret årsak til det.

MySpace handler om noe.

MySpace er ikke bare en møteplass, men et interessefellesskap. I sin kjerne har MySpace det bloggeren og Jaiku-gründeren Jyri Engstrøm kaller et sosialt objekt

Sosiale nettverk består nemlig ikke bare av mennesker. De består av mennesker som er knyttet sammen gjennom en felles interesse og gjennom deling av ressurser knyttet til denne interessen. I tilfellet MySpace er det sosiale objektet musikk.

En annen innsiktsfull blogger, Hugh McLeod, påpeker at de sosiale objektene kommer først. De er «noder» som sosiale nettverk etablerer seg rundt. Slik er det i den fysiske verden, og slik er det på nettet.

Andre og enda mer rendyrkede eksempler på nettsamfunn organisert rundt deling av sosiale objekter, er fotodelingstjenesten Flickr og videodelingstjenesten YouTube, samt en hærskare av mindre nettsamfunn organisert rundt et interessefelt - det være seg fotball, fluebinding eller flamenco.

SLIKE NETTSAMFUNN har gjerne ekstremt lojale brukere. Og som Loran Dempsey påpeker i en meget god oppsummering av diskusjonen rundt sosiale nettverk og sosiale objekter, kan ikke nettsamfunn eller sosiale medier som kun baserer seg på ideen om å tilby brukerne en møteplass, «et sted å være», regne med den samme lojaliteten.

Det kan på sikt være dårlig nytt for Nettby, Facebook og alle de andre brede, sosiale møteplassene - slik det også var det for Blink. Dette er nettsamfunn med masseappell, men nettopp derfor også med datostempling. De er basert på den helt korrekte erkjennelsen av at det viktigste verbet på nettet er «å dele», men uten et tydelig svar på spørsmålet «hva er det jeg skal dele her?»

FACEBOOK synes kanskje usårlig akkurat nå, men kan også være utsatt. På Facebook deler man i øst og vest, men tro om ikke nettopp det er en av forklaringene på at fjesboka nå for første gang opplever de første tegnene på nedgang i bruken?. Jeg er i hvert fall blant dem som opplever bombardementet av «festlige» videosnutter og annen tidtrøyte som en form for (riktignok godartet) spam, snarere enn som deling av noe jeg egentlig er interessert i. I løpet av bare et år er Facebook blitt et sted jeg nesten aldri besøker lenger.

For et par uker siden stilte jeg det retoriske spørsmålet Er Twitter det nye Facebook? Bak spekulasjonene i om mikrobloggingstjenesten Twitter kan bli det neste utfartsmålet for norske nettbrukere (lite tyder på det så langt; et søk på brukere med geografisk tilhørighet «Norway» og «Norge» viser at det trolig er mindre enn 2000 av oss), lå et forsøk på å diskutere det jeg kalte «de nye folkevandringene»: Nettbefolkningen migrerer fra det ene nettsamfunnet til det andre, som en gigantisk lemenflokk.

NÅR EGMONT OG MEDIEHUSET NETTAVISEN kjøper Biip.no for inntil 100 millioner kroner, er det derfor et prosjekt med en viss risiko. Ikke bare er det usikkert hvor mange brukere dette nettsamfunnet for unge mennesker egentlig har, det er også mye som tyder på at Biip mangler det ene, tydelig definerte sosiale objektet som kan skape langsiktig lojalitet.

Biip.no er en ungdomsklubb med mange tilbud, og slike er bare populære til en ny og kulere klubb åpner lenger ned i gata. Her er det bare for de nye eierne å krysse fingrene, og håpe at det går en stund til man opplever en Blink.

FOR MYE, ELLER FOR LITE? Brede møteplasser som Facebook mangler det tette interessefellesskapet som kjennetegner nettsamfunn med virkelig lojale brukere, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: luc legacy/Creative Commons Vis mer