Next Life

Livet har bare seksten farger.

CD: For den uinnvidde kan det kanskje virke som om tittelen på siste spor av «The Lost Age» – «Infinite Credits» – er et stikk mot finanskrisa, men for mange uinnvidde vil nok Next Lifes krakilskt konfronterende blanding av gammeldags dataspillmusikk og hardcore fortone seg så ubegripelig at de neppe hadde kommet så langt inn i skiva overhodet. Sant, men synd.

Siste spors tittel er nok likevel, som det meste annet av ord i Next Lifes univers, et nikk til retrodataspill. Oslo-duoen lager musikk av den samme grunnleggende følelsespaletten dataspill hadde til rådighet på åttitallet, der hele opplevelsen unntatt noen glorete piksler og krasse pip var skapt i publikums hode. Og det hele er så skremmende effektivt at man etter hvert føler (ikke tenker) at den store misforståelsen ikke er at dataspill er dypere enn folk flest tror, men at folk flest er grunnere.