Nicholson på sitt sterkeste

Jack Nicholson levendegjør besettelse i Sean Penns «Mistanken». Kanskje er det galskap, kanskje ikke...

Iallfall spiller Jack Nicholson en mann som overskrider egne og andres grenser i denne thrilleren. For den pensjonerte politimannen Jerry Black er virkeligheten i hans eget indre på kollisjonskurs med omverdenen.

En besvergelse

Black lar seg involvere i etterforskingen av drapet på en jentunge den dagen han skal trekke seg tilbake, en ensom ulv uten særlig eget liv. Forbrytelsens grusomhet får ham til å sverge «ved sin sjels frelse» at saken skal oppklares. En mann blir tatt, men Black tror ikke på en litt uklar tilståelse.

Pensjonisten innleder sin egen maniske etterforskning og kan ikke stanse, heller ikke da han bys sjansen til en god tilværelse i møtet med Lori - Robin Wright Penn som gjør nok en glimrende innsats - og hennes lille datter.

Denne rammen er grei thrillermat, men det er ikke hovedsaken for verken Penn eller Nicholson. Poenget er politimannens oppslukte jakt på sannheten, hans gradvise inngang til et mentalt skumringsland, hvorfra han tar valg også til skade for uskyldige.

Holder oppmerksomheten

Nicholson er vel bevandret med outsidere, og han gjør et sterkt inntrykk i rollen. Fortapelsen forplanter seg så å si i hans furete fjes ettersom dramaet skrider fram. Dette fjeset holder oppmerksomheten til siste bilde, med en bataljon toppskuespillere vakende rundt i biroller.

Penn gir blanke i kravene til amerikansk tempo og ber om å ta oss tid. Det burde vi gjøre. Der en tradisjonell thriller ville endt med raske biljakter, hevede pistoler og et klart utfall, utforsker «Mistanken» den typen spenninger og besettelser som kan slite folk i hjel.

Forhåpentlig bryter Sean Penn sitt løfte om aldri mer å være skuespiller. Han er blant de beste. Men også som regissør er mannen uhyre talentfull. Penn utviser vilje til å utfordre filmseerne og leverer ikke lettkjøpt tidtrøyte. Det skulle også tatt seg ut for en så sint fyr.

PÅ RANDEN: Jack Nicholson er politimannen Jerry Black i Seans Penns «Mistanken», en mann som sverger ved sin sjel at han skal oppklare en drapssak og driver seg selv inn i et mentalt grenseland.