IDÉHISTORIKER: Sigbjørn Mostue sniker åndshistorie inn i ungdommen, med fantasyserien «Den siste Magiker».
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IDÉHISTORIKER: Sigbjørn Mostue sniker åndshistorie inn i ungdommen, med fantasyserien «Den siste Magiker». Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nietzche bor i bur på Kløfta

Appetittvekkende om magikerlærlingen Simen.

ANMELDELSE: Det begynner så tilforlatelig. Simen er tolv år, ikke spesielt god i noe og ulykkelig forelsket i vakre Margrete.

Han bor på Kløfta, har foreldre som alltid krangler og en kjempegrei bestekompis. De to knuser en rute i skuret til en rar gammel mann kalt Gregers. Simen ødelegger benet sitt, og bringes inn i skuret til den gamle.

Der tilbys han å bli lærling hos Gregers, som er intet mindre enn verdens siste magiker.  

Jostein Gaarder-aktig
Idèhistorikeren Mostue, som gjorde stor suksess med serien «Alvetegnet», er nominert til U-Prisen med «Den siste Magiker».

Her gir han oss idehistoriepensum i en noe Gaarder-aktig kortversjon, da vi sammen med Simen og magikeren møter blant annet Master Newton, Einstein, Mozart, Walt Disney, samt lille, snille Hildegard von Bingen.  
 
Det er en intelligent måte å snike litt åndshistorie inn i ungdommen på. Men Mostue kunne med fordel unnlatt å plassere stakkars forhutlede Nietzsche i et bur i kjelleren med de virkelig farlige, deriblant Himmler.
 

Nietzsche var magiker som kunne blitt virkelig stor, får vi høre. De er ikke smålåtne på Kløfta.

Hekter leserne
Plottet? Som fantasy-helter flest pendler Simen mellom sin tumlete ungdomshverdag og fantasi-riket. Han blir ikke uventet fristet til å bruke sine magiske krefter i utide.

Det betyr at onde Nimrod får ferten av Simen og dermed også Magikeren. Hvilket betyr kamp, men som første bok av en serie på tre har den en åpen avslutning.

Frustrerende nok for leserne, men innbringende for Mostue og Cappelen, som med denne boka nok klarer å få mange unge lesere hekta på «Den siste Magiker.»