Noen fjær for mye

Velment, overlesset dramakomedie.

I «Skagerrak» går danske Marie (Iben Hjejle) og hennes irske venninne Sophie (Bronagh Gallagher) i land i en skotsk havneby etter års omflakkende tilværelse, hvorpå Sophie mottar et «tegn» i form av en duekladeis på skulderen og mener de to skal bli på stedet. I alle fall går damene på rangel og mister pengene sine. Tilfeldigvis støter Marie på en greve på jakt etter en surrogatmor for sin sønn og hans kone. Etter litt om og men og nok et «tegn», nå en fjær, aksepterer Marie tilbudet om 40.000 pund for å la seg befrukte.

Det er ikke siste gang Søren Kragh-Jacobsen lar fjæren dale ned på en av Iben Hjejles kroppsdeler i dette sympatiske, men overlessede hverdagseventyret med for mange forviklinger og «tilfeldigheter» dyttet inn i handlingen til at vi lar oss bevege. De store spørsmål - om livet og livets muligheter - slåss om plassen med brå død, litt laber romantikk (Martin Henderson), falsk identitet, kyniske adelsfolk, smådumme mekanikere, en korrupt abortlege og jevnlig inntak av sprit - for nå å sette det på spissen.

Hensikten er god. Den er å forføre menneskelig og poetisk, lokke fram smilet og la oss se håpet i alt. Men «Skagerrak» er blitt en til dels overspilt konstruksjon av ideer, en rekke innfall uten samlende magi.