VIL TREKKE UT PLUGGEN: Sterke krefter forsøker å skru av det åpne, frie nettet og erstatte det med et gjennomregulert, sensurert betalingsnett, mener DB.nos kommentator. Foto: DeclanTM under en Creative Commons-lisens
VIL TREKKE UT PLUGGEN: Sterke krefter forsøker å skru av det åpne, frie nettet og erstatte det med et gjennomregulert, sensurert betalingsnett, mener DB.nos kommentator. Foto: DeclanTM under en Creative Commons-lisensVis mer

Noen forsøker å ta fra deg internett

Borgerrettigheter under ild. Jan Omdahl kommenterer.

(Dagbladet.no): Det er to verdensbilder som kolliderer i rettssaken mot The Pirate Bay.

Delingskultur mot opphavsrett. Opprørsk og tidvis naiv piratideologi mot konservativ kulturindustri. Teknologisk determinisme mot tradisjonelle moralbegrep. Nye frihetsidealer mot gammelt kontrollbehov. Personvern mot næringsinteresser. Kulturrarbeideres rett til et levebrød mot forbrukernes rett til å dele kultur.

UTFALLET AV RETTSSAKEN er helt åpent, skjønt lite som har skjedd i Stockholm tingsrätt så langt taler for at saksøkerne og aktoratet skal vinne fram. Men uansett hva man måtte mene om sakens fakta og de moralske aspektene ved ulovlig fildeling: Hvis de ansvarlige bak The Pirate Bay dømmes, skapes en juridisk presedens som kan få uoversiktlige konsekvenser.

For hvor skal det stoppe? Når sitter de ansvarlige bak Google, som i likhet med en rekke andre nettjenester kan brukes til å finne både lovlig og ulovlig innhold, på tiltalebenken? Hvem er først med å saksøke Vint Cerf, Tim Berners-Lee og de andre som i sin tid fant opp internett og world wide web?

The Pirate Bay-saken er bare ett av mange eksempler på den politiske, juridiske og kulturelle kampen om dine digitale borger- og forbrukerrettigheter som pågår i vår tid.


TIDLIGERE DENNE UKA
vedtok den svenske Riksdagen den såkalte Ipred-loven, som gir underholdningsindustrien rett til å kreve at internettleverandører utleverer personopplysninger om kunder som deler opphavsrettsbeskyttet materiale.

Loven gir private, kommersielle aktører fullmakt til å agere på en måte som normalt er forbeholdt politi og etterretningsvesen i en sivilisert rettstat. For er det ikke slik at det er politiet som skal etterforske lovbrudd, ikke den lovbruddet rammer?

MED LOVEN I HÅND kan film- og plateselskaper sikre seg sensitiv personinformasjon og detaljopplysninger om enkeltpersoners nettbruk, og deretter banke på hjemme hos vedkommende - i første omgang med en advarsel. I neste omgang kan de anmelde eller reise erstatningssak, om synderen fortsetter å laste ned opphavsrettsbeskyttet materiale.

Slik viser et flertall i den svenske nasjonalforsamlingen at den mener vern om opphavsretten og underholdningsindustriens næringsinteresser er viktigere enn personvernet og etablerte demokratiske maktfordelingsprinsipper.

Det skal sies at ikke alle mener Ipred-loven er noe å hisse seg opp over. Til VG Nett sier professor i rettsinformatikk Jon Bing at loven ikke er oppsiktsvekkende, og at domstoler i mange land har gitt spesielle rettigheter for denne typen innsyn i hvem som står bak krenkelser av opphavsrett.

Ipred (Intellectual Property Rights Enforcement Directive) er et EU-direktiv fra 2004, og det går neppe lang tid før vi får en tilsvarende debatt her i EØS-landet Norge. Det er nok av dem som vil ha en slik lov her. Generalsekretær i Norsk videogramforening, Roald Dye, var tidlig ute med å gratulere svenskene og ønske seg noe tilsvarende i Norge.

Jeg har selv snakket med flere ledende aktører i norsk platebransje, som ønsker seg en systematisert overvåking av enkeltpersoners nettbruk. Personvernet er det ikke så farlig med, bare opphavsretten vernes.

Det er flere lover, flere direktiver,  flere kollisjoner mellom verdensbilder:

DEN SVENSKE FRA-LOVEN FRA 2008
gjør at svensk etterretning overvåker all tele- og datatrafikk inn- og ut av landet.

FRA-loven skal verne riket mot «ytre trusler», men betyr i praksis at svenske myndigheter betrakter og behandler alle borgere som potensielle terrorister. Mistanke skal ikke lenger være et nødvendig kriterium for overvåking.

En bieffekt av den svenske overvåkingsloven er at også lovlydige nordmenns kommunikasjon til eller via Sverige overvåkes.

EUS DATALAGRINGSDIREKTIV pålegger telefoni- og nettleverandører å langtidslagre alle trafikkdata for din fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk, og gjøre dem tilgjengelige for politi eller etterretning dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse.

Igjen en lov som behandler alle lovlydige borgere som potensielle kriminelle. Hadde noe slikt vært politisk mulig om ikke arenaen det skjedde på var internett og andre plattformer for «nymotens» kommunikasjon?

EØS-avtalen pålegger Norge å innføre direktivet, og etter at Irlands anke til EU-domstolen ble avvist, begynner norske politikere å få dårlig tid. Mange EU-direktiver innføres i all stillhet som forskrifter, men EU-direktiv 2006/24 er så prinsipielt viktig og problematisk at det må være grunn til å forvente at det fremmes som et lovforslag, med tilstrekkelig tid til høringsrunder og stortingsbehandling.

DEBATTEN OM NETTNØYTRALITET hører også med i dette bildet. Nettnøytralitet innebærer at selskaper som håndterer internettrafikk skal behandle all trafikk likt, uten å begrense eller blokkere enkelte tjenester og innholdsleverandører. I forgårs kunngjorde Post- og teletilsynet, Get, IKT-Norge, Lyse Tele, Mediebedriftenes landsforening, NextGenTel, Norsk Kabel-TV Forbund, Schibsted, Telenor, Telio Telecom, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet at de slutter seg til nettnøytralitetsprinsippene.

Det er vel og bra - i prinsippet. Men virkeligheten så langt er den vi opplevde under fotballandskampen mellom Norge og Tyskland nylig, der TV 2 solgte begrenset tilgang på betalings-websendingen til de ulike nettleverandørene.

Resultatet var at mange ikke fikk se kampen. Nettleverandørene som grådig kjøpte seg inn på TV 2s pakke var de samme som nå slutter opp om nettnøytralitet, og det må være lov til å anta at de sier nei takk neste gang det kommer et liknenede tilbud fra TV 2.

KOMMERSIELLE KREFTER
som vil gjøre det åpne, frie nettet om til et kabel-tv-liknende univers av betalingstjenester og lukkede innholdspakker; lovgivere som tilsynelatende mener det er greit å ta fra deg elementære borgerrettigheter så lenge det «bare» skjer på nettet, underholdningsgiganter som forsvarer status quo med alle midler:

Noen der ute forsøker å ta fra deg internett sli vi kjenner det.

Ønsket om å skape et mer regulert og gjennomkontrollert nett er forsåvidt legitimt. Problemet er at det skjer i det stille, nesten uten offentlig diskusjon, bortsett fra i den ekstremt polariserte fildelingsdebatten. Det har vært prisverdige forsøk, men det brede ordskiftet mangler. Hvor blir det av engasjementet? Hva mener de store politiske partiene? Hvor er mediene? Hvor er ytringsfrihetsforkjemperne?

Og ikke minst: Hvor står du?

Følg meg på Twitter: @janomdahl