Norge er robust. Ahus også.

«Robust» er det nye honnørordet i politikk og administrasjon. Da er det fare på ferde.

JONAS GAHR STØRE ble portrettintervjuet i Dagens Næringsliv sist lørdag. Vår kanskje mest tillitsvekkende, eller i alle fall mest tillitssøkende, politiker valgte som vanlig sine ord med omhu. Særlig valgte han ett ord:

«Vårt system med en sterk stat, ansvarlige fagforeninger og et ganske høyt skattenivå har vist seg å være svært robust.»

«Vi lever i migrasjonens tidsalder. Dette treffer noen land mer enn andre. Men jeg er ikke redd for debatten. Vi har et robust demokrati i vårt land.»

«Jeg har alltid ment at den nasjonale rammen er ekstremt robust.»

Superhelseministeren vet at semantikk er politikk. Nylig omdøpte han «eldreomsorg» til «omsorg for den enkelte». Sikkert klokt når de over 60 klarer seg selv i Syden, og norsk ungdom synes stadig mer pleietrengende. Som han selv sier: «Ord forteller oss om hvordan vi tenker. Som det heter: ?I begynnelsen var ordet.?»

Så hvordan tenker man når ordet «robust» dukker opp i annenhver setning?

I BEGYNNELSEN VAR bekymringen. Den nye følelsen av fare. Risikobevisstheten. 22. juli avdekket vår sårbarhet. Nå er det bot og bedring over hele linja, inkludert topptunge samfunnsikkerhetskonferanser med tittelen «Det robuste Norge». Det lyder mest som et løfte.

Men løfter er politikkens valuta. En norsk politiker i posisjon må forsikre at det vil gå bra i verdens beste land i alle fall en god stund til. Innvandring er ikke farlig, bare litt utfordrende. Terror er farlig, men sjelden og beredskap styrkes. USA og Europa vakler, men norsk økonomi står støtt. Velferdsstaten sliter, men vi er føre var, tar grep, og festen er ikke over. Det er oljefondue igjen. Kort sagt, kjære landsmenn: Grunnfjellet består til Dovre faller.

POLITIKKENS FORVANDLING til administrasjon gjør at ingen lover mer enn et velfungerende samfunn. Selv forsiktige slagord som «stø kurs» lyder for dristig i dag, når stup truer på alle kanter og målet forsvant midt i velstanden. Men vi vet hva vi har, og vi har ordet for det.

«Norsk kultur er robust,» svarer Hadia Tajik når gjedder maler fanden på stabbursveggen. «Vi ønsker å legge til rette for at (det religiøse) mangfoldet kan være robust,» sier Sturla Stålsett, leder av livsynsutvalget. Altså: Norsk kultur tåler et robust mangfold fordi den er så robust.

ER VI BEROLIGET? Skjønner vi i det hele tatt hva som sies? Robuste biler, dører, til og med viner vet vi hva er. Robust helse og robust økonomi gir også mening. Her kan vi definere og måle styrke, holdbarhet, motstandsdyktighet. Men hva når ordet brukes i overført betydning - som et honnørord om sosiale handlinger, institusjoner og systemer?

SPALTIST: Kjetil Rolness skriver lørdagskommentaren i Dagbladet. Foto: NINA HANSEN/Dagbladet Vis mer

Retorisk gir «robust» en umiddelbar dobbelgevinst. Ordet konnoterer noe enkelt, barskt og ujålete, noe nordmenn tradisjonelt liker. Samtidig låter det moderne å ha en robust tilnærming, se en robust løsning, ta en robust beslutning. Og slikt liker Støre: «Modernitet må være politikkens mål,» sa han i nevnte intervju - og låt akkurat da som en landsbygger på femittallet.

MODERNITET kan være vanskelig å skille fra mote. Eller lederens nye klær. Sier du «robust kvalitet» i stedet for «høy kvalitet», høres du mer faglig og ansvarlig ut. Krever du at kommunale barnehager skal ha en «robust og tydelig ledelse» for å skape en «robust og profesjonell barnehagesektor for fremtiden», har du også sagt noe tøft. Men hva mer har du sagt?

KANSKJE AT du er en streber. Høgskolen i Oslo og Akershus vil bli universitet. Da er det ifølge rektor Kari Toverud Jensen «kritisk viktig å videreutvikle institusjonen på en slik måte at fagmiljøene er robuste». Skoleledelsen vedtok at robuste fagmiljøer skulle være «et av flere kriterier/premisser for kartleggings- og analysefasen» i «gjennomføringsprosessen for utvikling av ny strategisk plan», men ante ikke hva den selv snakket om, og måtte søke hjelp fra egen fagstab:

«- Hva er et fagmiljø og hvilke betingelser må være på plass for å ha et fagmiljø? - Hvor går yttergrensene for hvor smalt eller bredt et fagmiljø bør være? - Hvilke kvaliteter, omfang og støtteapparat har et bærekraftig og robust fagmiljø som er stabilt over tid? - Hvordan kan vi måle graden av robusthet? - Hvor skal grensene trekkes mellom individuell spesialisering og faglig overlapp både institusjonelt og i en nasjonal kontekst der vi har en unik og komplementerende institusjonell profil? - Hvordan kan vi definere robusthet i lys av institusjonens oppgaver?» Osv.

Jeg skal spare leseren for alle prosessens konklusjoner. Men man fant ut at stabilitet, kompetanse, kvalitet, aktivitet og ressurser var fine greier. Skolens mest robuste fagperson, Rune Slagstad, har forøvrig sluttet.

HER ER VI LANGT inn i den nytalen som har infisert offentlig administrasjon de siste tiårene. New Public Management understreker selvsagt viktigheten av bygge opp «robuste organisasjoner». Som f.eks. Helse Sør-Øst eller Ahus.

Bente Mikkelsen, tidligere øverste ansvarlig for det syke sykehus, snakket mye og pent om «robuste enheter» som kunne gi et «robust tilbud» til befolkningen. Ifjor lagde Ahus planer for en egen lederskole: «Utvikling av ledergrupper vil ta utgangspunkt i å skape en plattform som gjør Ahus robust og i stand til å lede organisasjonen mot de mål som settes.» Under tittelen «Videre framdrift», fastlo man at «fokus på lederskap må vedvare over flere år».

Før året var omme, måtte Mikkelsen, med sort belte i lederkurs, omplasseres til utlandet, da det viste seg at hennes 13 forsikringer til Stortinget om full kontroll ved Ahus, var katastrofalt under-robuste. Som ny konstituert HSØ-leder valgte man en synsk person. Peder Olsen kunne se at en gang i framtiden vil sykehusfusjonen framstå som en god idé: «I et historisk perspektiv vil dette bli oppfattet som et helt nødvendig grep for å skape en mer robust struktur.»

DET FINNES EN institusjon som heter Robust. Et nedleggingstruet lavterskeltilbud i regi av Kirkens Bymisjon. Der kan barn, unge og foreldre snakke med familieterapeut om sine konflikter og problemer. Robust hjelper de som ikke er, eller ikke føler seg, robuste. Det er altså mangelen på robusthet som gjør navnet nødvendig. Akkurat som i Dagbladet, på begynnelsen av 2000-tallet. Etter store opplagsfall kom kraftige nedskjæringer og kostnadskutt. Navnet på spareplanen? Dagbladet Robust.

Kanskje vi skal huske det neste gang, i en annen sammenheng, slik at vi lettere kjenner lusa på gangen og lukter ugler i mosen. Når noen bruker ordet «robust» på en motiverende, oppbyggelig eller ha-stemt måte, kan du bare være sikker på én ting: Noen er i trøbbel.

ROBUST: Helseminister Jonas Gahr Støre. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer