MENNESKERETTSBRUDD: «Glattcellebruk bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Likevel brukes glattceller i Norge som en del av den ordinære varetektskapasiteten», skriver artikkelforfatterne. Foto: Siv Johanne Seglem
MENNESKERETTSBRUDD: «Glattcellebruk bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Likevel brukes glattceller i Norge som en del av den ordinære varetektskapasiteten», skriver artikkelforfatterne. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Norge må diskutere menneskerettigheter

Glattcellebruk, tvangsmedisinering og vårt forhold til autoritære regimer, er blant utfordringene.

Debattinnlegg

I jubileumsåret 2014 skal Stortinget debattere og forhåpentligvis vedta å inkludere sentrale menneskerettigheter i Grunnloven. Dette vil være et prinsipielt viktig og nødvendig skritt for å styrke menneskerettighetene i nasjonens mest sentrale dokument.

Norge ligger langt fremme når det gjelder å sikre den enkeltes rettigheter, men situasjonen er på ingen måte rosenrød. Gjennom åtte år med rødgrønt styre ble vi vitner til flere eksempler på liten interesse og respekt for menneskerettigheter. Norge har vist tilbakeholdenhet i å tiltre internasjonale avtaler, og FNs barnekonvensjon blir ikke godt nok respektert.

FNs Menneskerettighetskomité kom i 2011 med kritikk av Norge for bruken av glattceller og isolasjon, fengsling av barn, bruk av tvang i psykisk helsevern, diskriminering av minoriteter på bolig- og arbeidsmarkedet, vold mot kvinner samt behandling av mindreårige asylsøkere. Kritikken ble ignorert. Også dommen mot Norge fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om forbudet mot politisk reklame ble avfeid.

For å utdype bare to av eksemplene på utfordringene:

1. Glattcellebruk bryter med grunnleggende rettsprinsipper. Likevel brukes glattceller i Norge som en del av den ordinære varetektskapasiteten. Innsatte i politiarrest skal overføres til varetektsceller i løpet av 48 timer, men kravet misligholdes stadig. Venstre kjemper for at ingen skal sitte i politiarrest i mer enn 24 timer og at barn ikke plasseres i slike celler.

2. Mennesker med psykisk helsesvikt blir i Norge utsatt for frihetsberøvelse, tvangsmedisinering og beltelegging selv om de ikke er til fare for seg selv eller andre. Dagens «Lov om psykisk helsevern» gir helsepersonell adgang til å foreta alvorlige inngrep i den enkeltes liv og frihet. Vi trenger styrket rettssikkerhet for pasienter som rammes av tvang.

Slike problemer får til vanlig lite oppmerksomhet, all den tid situasjonen er så mye verre i andre land. Mens vilkårene for velferd bedres mange steder i verden, bedres ikke vilkårene for menneskerettigheter i samme grad. Særlig utsatt er ytringsfrihet, frihet til å være politisk aktiv, frihet fra forfølgelse og sivilsamfunnets rammevilkår.

Disse problemene bør Norge i større grad forholde seg til. I norsk utenrikspolitikk har vi de siste årene sett en tendens til unnfallenhet, taushet og dobbeltmoral i møtet med autoritære og kjønnsfascistiske regimer. Venstre har nesten vært alene om å etterlyse en mer verdibasert og konsekvent politikk. For eksempel har vi påpekt at Norge engasjerer seg i menneskerettighetsspørsmål i bistandsland, men agerer mer eller mindre ukritisk når det gjelder oljeproduksjon og utstrakt økonomisk samarbeid med land som er verre på menneskerettigheter, korrupsjon og demokrati. Eksempler er Saudi-Arabia, Kina og Russland.

Alt dette passer dårlig sammen med vår selvforståelse av Norge som et samfunn som setter den enkeltes menneskeverd i høysetet. Grunnlovsjubileet gir oss anledning til å løfte debatten om menneskerettigheter. Men det i seg selv er ikke nok. Jobben med å sikre hver enkelt av oss grunnleggende rettigheter i samfunnet må gjøres dag for dag, ikke minst av politikerne.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet vil Dagbladet trykke en kronikkserie. Tidligere i serien: Ola Mestad om folkesuverenitetsprinsippet, og Sidsel Mørck om olje og bærekraft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook