Norges viktigste hasjmarked

Men hvem selger hasjen langs Akerselva?

(Dagbladet.no): Vi rusler nedover langs nedre del av Akerselva, og han spør: «Kjøpe hasj?» Han er ung, virker ruset og har afrikansk utseende. I området rundt er det stilig design, urban estetikk og sitrende multikulturalitet. Men vi opplever også rus, forkommenhet og kulturell marginalitet. Hva er det som foregår i denne delen av byen?

Slik begynner boka «Gatekapital» av sosiologiforskerne Willy Pedersen og Sveinung Sandberg.

De har oppsøkt hasjselgerne som virker langs Akerselva i hjertet av Oslo, elva som i tidligere tider ble sagt å dele byen i øst og vest. Elva som pleide å være et sted folk verken ville eller burde gå alene, er nå åsted for mang en barnevogntrillende familie på søndagstur, men også åsted for at hasj og ulovlige penger bytter hender.

- Det begynte med en studie av Plata (stedet ved Oslo Sentralstasjon mange av Oslos heroinbrukere tidligere hadde et slags tilholdssted, og der sprøytebussen daglig var til stede, journ.anm.). Vi skulle se på hva som skjedde med ungdommene man trodde kjøpte dop på Plata. En hovegrunn til å legge ned Plata var fra politiet og byrådets side at man trodde Plata sørget for rekruttering av ungdom «rett fra pikerommene», forteller Pedersen, og fyrer av:

- Det var bare tull, det var ikke den type folk som kjøpte dop på Plata, det var misbrukere som kjøpte dop der. Ungdom flest syntes stedet var stigmatisert, det var ikke et sted å bli sett for dem. Da fant vi ut at det var andre steder folk kjøpte på, og det viktigste var området langs Akerselva. Det er kanskje hovedsalgsplassen for hasj i Norge, mener han.

Gode samtaler

Forskerne har villet finne ut hvem de er, de som selger hasj der. Hvorfor gjør de det, hvordan har de havnet der, hva er viktig for dem, slike ting.

- Hvor mange selgere er det snakk om?

ELVA: Her renner den, Akerselva, som utgjør kanskje Norges viktigste hasjmarked. Her er Oslo-politiets gatepatrulje på spaning. Foto: LARS MYHREN HOLAND Vis mer

- 50-60 gutter. Noen er mer i den harde kjernen enn andre, forteller Pedersen.

Med seg på laget har han hatt Sveinung Sandberg. Den 29-årige stipendiaten forteller hvordan han kan ha bidratt til lettere tilgang på informantene enn den godt voksne Pedersen (54).

- Jeg har tidligere gjort mye feltarbeid, og det var nok lettere for meg å komme inn i miljøet, sier Sandberg.

- Jeg bor på Grünerløkka og gått forbi gutta mange ganger. Det overrasket meg hvor forskjellig bakgrunn og livshistorier de har. Jeg ble positivt overrasket over at vi fikk gode samtaler med dem. De er veldig åpne og joviale folk som lett prater om hvordan de har det.

- Møtte dere dem på deres hjemmebane?

- Vi oppsøkte dem der nede idet de solgte hasj til meg ...

- Hva, kjøpte du hasj?

- Nei, nei, de prøvde å selge hasj til meg. De sier «Kjøpe hasj?» og da har de åpnet samtalen. Det er annerledes enn når du som intervjuer må tilnærme deg folk. Så møtte vi dem på kafeer, og noen var vi hjemme hos. Det var deres hjemmebane hele veien.

Falne gangstere

Nesten samtlige av guttene har afrikansk bakgrunn, og de fleste fra Somalia.

- Og utover det, er de en homogen gruppe?

Pedersen forteller at de har klassifisert guttene i tre hovedgrupper.

- Hasjselgerne fordeler seg på tre hovedgrupper. Det er de vi kaller «hiphopgutta», som er spenningssøkende gutter som har hatt mye av sin oppvekst i Norge, de ganske ressurssterke og energifylte gutter som ikke har kommet så langt av gårde, men finner tilhold langs «Elva». En anne gruppe er de vi kaller «falne gangstere», som har hatt karrière i kriminelt gjengmiljø, men som ikke har fått det til i den vanlige kriminelle økonomien fordi de har begynt med dop eller fått gjeld. De er lengre utpå. Den tredje gruppa er flyktninger, asylsøkere som har kortere fartstid i landet. De har ulik bakbrunn og ulike roblemer.

- Er de både brukere og selgere?

- Vi har villet undersøke de som livnærer seg av å selge hasj på det største utendørs hasjmarkedet i Norge. Samtidig viser det seg at mange av dem har et høyt forbruk av særlig hasj, men også andre stoffer, sier professoren.

- Men det er jo svært mange andre som også røyker hasj, det kjenner du vel til også, sier Pedersen med en liten latter.

Hippe hvite

Han forteller at rundt halvparten av ungdommene som vokser opp i Oslo er borte i hasj før utgangen av 20-åra.

- Disse gutta er selgere av hasj og ikke mange andre stoffer, mens kjøperne er hippe, hvite, gentrifiserte Grünerløkka-folk.

Pedersen forteller om den påfallende likheten mellom dagens selgermiljø langs Akerselva, og den første gruppa som introduserte hasj til Norge på slutten av 1960-tallet.

- Den typen musikksmak og subkuturell opposisjon finner du såvel nå som under den første hasjbølgen. Det blir et møte mellom folk som er ganske langt nede i samfunnskulturen og som opplever rasisme og diskrimering, og folk som står mye sterkere i vårt samfunn. Studenter, universitetslærere, advokater ... mange forskjellige folk kjøper hasj. Tenk på alt de gutta må kunne for å funke bra i jobben, sier Pedersen og forklarer samtidig begrepet som har navngitt boka.

«Street-smartness», det å være «street wise», kjenne «the code of the street» viser alle til den kulturelle, sosiale kapitalen som rår på gata. Og forfatterne har valgt å oversette det med ordet «gatekapital».

- Det er en vanskelig jobb, og dess mer gatekapital disse gutta får, dess vanskeligere blir veien ut. Mens du som journalist kan konvertere kapitalen du har til et annet område, bli informasjonsmedarbeider eller lærer, er dette en dead end. Det er et paradoks: Jo flinkere de blir, jo lenger blir de der, mener Pedersen.

Stolte - og ofre

- Jeg sparer penger til utdanning i England. Det er derfor jeg står her nå. Det er raske og gode penger. Det innebærer en viss risiko å stå her, men jeg har foreløpig unngått å bli tatt. Jeg tror jeg skal klare meg, uttalte nylig Mohamed (20), hasjselger ved Akerselva, til Klassekampen.

Han ga altså uttrykk for at han er på vei videre, til et annet sted, en annen hverdag, et annet yrke. Og i Ingvar Ambjørnsens roman «Den siste revejakta», som handler om det første hasjselgermiljøet i Norge, skal også gutta bare gjøre en siste storhandel, «en siste revejakta», og så legge opp ...

- Hvor vanlig er dette? Er det mange som gir uttrykk for at de bare skal gjøre en siste god handel» og så gi seg?

- Nja, sier Pedersen. - Ikke så mye, men er det noen, så er det hiphopgutta. Noen av dem snuser og leker med dette et par, tre år, og så kommer de seg ut på egen maskin.

Mobiliteten handler mye om hvordan selgerne ser på seg selv, mener Pedersen.

- I siste kapittel skriver vi om to forskjellige diskurser. En er en offerdiskurs: Selgerne snakker mye om seg selv som undertrykt av det norske samfunnet. Men det som er vel så sterkt er deres beskrivelse av seg selv som kompetente, de har gode connections, kan deale med sterke opplegg. De viser at de har gatekapital, at de kan switche mellom disse tingene. Overfor sosialkontoret viser de seg fram som verdig trengende, men «på Elva» er det andre kilder til respekt.

Pedersen mener selgerne er stolte av dette, men at det også binder dem fast.

- Med blandingen av offer- og ganster-diskurs blir de ledet inn i noe som kan gå for langt. Men noen kommer ut. Det er ikke et lukket system.

FORSKER PÅ RUS: Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
NY BOK: «Gatekapital» oppsummerer Willy Pedersen og Sveinung Sandbergs funn fra området rundt Akerselva.
MAGADRAG: En ikke navngitt mann i Mexico feirer Vicente Fox\' nye lov som tillater meksikanerne til å lovlig besitte små mengder med marihuana, kokain, heroin og andre stoffer til eget bruk.
I LEVENDE FORM: Cannabisplanter fotografert i USA.
HARD FORM: Hasj bytter hender ved Akerselva i Oslo.
REVEJAKT: Ingvar Ambjørnsen skrev i 1984 boka «Den siste revejakta» som handler om hasjselgere på 1970-tallet. Nå skal boka bli film i regi av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Han er kjent for «Izzat» som beskriver et noe hardere dopsalgmiljø.