Nostalgisk februardikt

Irene Larsen skjuler seg bak «Kristi», månedens poet for februar.

- Dette var mer enn jeg turde å håpe på, sier Irene til Dagbladet.no.

Hun ble månedens poet i oktober med «Å skrive fram ei tuftegrå verd». Nå har hun gjort det igjen. Med «Boksen går».

- Jeg var faktisk litt usikker på det diktet. Derfor brukte jeg et nytt pseudonym, forteller Irene.

Barndomsminne

Bakgrunnen for diktet er leken de fleste kan kjenne igjen fra barndommen. Irene har mange minner knyttet til denne leken, og nå leker hennes egne barn «Boksen går».

- Når jeg da ville skrive et dikt om hvordan vi erindrer barndommen på godt og vondt, og hvordan den er med oss hele veien, var det naturlig å ta utgangspunkt i denne leken.

Fordypning

Siden oktober har Irene vært veldig aktiv i Diktkammeret. Nå vil hun gjerne få lest litt mer også.

- Jeg trenger å få lest og fordypet meg mer i god litteratur, men med fire livlige unger i huset, er det ikke alltid så lett.

Skrivelysten ble sådd på videregående skole, der Geir Pollen var Irenes engasjerte norsklærer.

- Han burde egentlig ikke kaste bort tida si på å være leder av Forfatterforeninga, når skoleverket trenger dyktige folk, fleiper hun.

Det er mindre enn et år siden Irene begynte å skrive mye, og i løpet av den tida har hun altså vært månedens poet i Diktkammeret to ganger. Gratulerer, Irene, og stå på!

Les diktet:

Boksen går

Ein barndom lurer

bak kvart eit hjørne

eit minne snik seg

langs barfrosen mark

i mørket tel nostalgien

til hundre

jubel og tilrop, ein skugge

eit spark

Av Kristi

Juryens kommentar:

Eit enkelt og vart dikt om sjela sitt liv ved møte med ting som vekker ho. Det siste ordet på siste linja sparkar i gang vidare assosiasjonar og kan bety mykje. Det er mellom anna når ein går i barndomslandskapet at ein forstår kva som er vitsen med å ha sjel. Personifiseringa av mørkret er veldig vellykka. Det må vera noko som skapar gjenkjenning hjå dei fleste av oss: å sitja i mørkret og telja til hundre.

Diktet er eit god døme på kor mykje som kan fangast med få ord i eit dikt og kor vanskeleg det er å prøva å seia noko om det i prosa i juryens kommentar! Med andre ord eit dikt som viser kva som er vitsen med dikt.

For juryen,

Helge Torvund

Juryen besto denne gangen av Helge Torvund, Kristian Rishøi, Unn Conradi Andersen og Maria Børja.

TO GANGER PÅ FEM MÅNEDER: Irene Larsen har blitt månedens poet igjen - med «Boksen går».
VAR ETTERLYST: Juryen visste ikke hvem som skjulte seg bak pseudonymet «Kristi».
ETTERLYST POET: Dette er noen av månedspoetene i Diktkammeret. Mange av dem har først brukt pseudonym, og noen bruker flere navn. Hvem skjuler seg bak Kristi?