SÆREGEN: Odd W. Surén skaper sin helt særegne blanding av komikk og tragedie. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
SÆREGEN: Odd W. Surén skaper sin helt særegne blanding av komikk og tragedie. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Odd W. Surén fortjener mange lesere

Tragikomikk på høyt og lavt nivå.

ANMELDELSE: På lista over norske forfattere som fortjener å leses av mange ligger Odd W. Surén helt i toppen. Selv om Surén-suksess er litt vanskelig å se for seg.

Det står en mann i skogen og haler og drar i en kjettingstump, løsner litt og litt fra jorda hver dag. Hjemme alene om kveldene ser han for seg ringene i kjedet, «hvordan jorden bitvis ga slipp på sine hemmeligheter», han tenker på hva det innebærer, han tenker på sin egen død, på hukommelsens vesen, og «jeg forestilte meg at bare jeg fant de helt rette ordene, ville denne ubetydeligheten, funnet av en kjetting, åpenbare en avgjørende sannhet for meg.

Samtidig visste jeg at inspirasjonen til denne erkjennelsen ikke kunne nevnes, da det ville forekomme ethvert voksent menneske latterlig å stå hver dag og dra i en kjetting. For ikke å snakke om å tenke på gjerningen som noe viktig etterpå.»

Menn på bygda
Mannen i skogen er Jan Olav Valen Grinde, fortelleren i Odd W. Suréns «For hva det er verdt».

En arketypisk Surén-skikkelse: en ensom middelaldrende mann fra distriktene, klønete, tilsynelatende innesluttet.

Men likevel åpen overfor verden slik bare nevrotikeren kan være det: besatt av tilværelsens detaljer, av frykten for det latterlige ved seg selv, årvåkent på vakt overfor enhver krusning i det sosiale spillet mellom menneskene.

Slik er Grinde en nær slektning av den kostelige Tommy Kristoffersen fra Suréns tre første romaner, eller fortelleren Johannes M. Tolo fra det lille mesterverket «Dødsmåter» (2006). I likhet med disse to er Grinde utstyrt med en tankekraft som klarer å fylle selv den mest ubetydelige kjettingstump med essayistisk mening (parallelt med at han skammer seg over selve refleksjonen).

Men i motsetning til dem er han ikke så lite hevngjerrig: «For hva det er verdt» er blant annet en roman om nabokrangler, om nabokrangelens særnorske psykologi: «Jeg nekter ikke for at jeg mistenkte Fritzen, naboen min. Jeg mistenker i grunnen alltid Fritzen. Han er min hovedmistenkte.»

Misantropi
Ut av dette lett klaustrofobiske litterære universet skaper Surén sin helt særegne blanding av komikk og tragedie, av misantropi og menneskjekjærlighet, minimalisme og barokk detaljering.

Det framstår ikke like rørende og overdådig som i «Dødsmåter», og den som forventer narrative klimaks heller enn antiklimaks vil finne lite å glede seg over. Men jeg sperrer meg gladelig inne over noen hundre sider sammen med en særing som formulerer selvinnsikter som denne:

«Alene er det fort gjort å falle ned i barbariet. Derimot blir man sivilisert sammen med andre. Det krever noe helt spesielt å utgjøre en sivilisasjon alene, og slike spesielle evner har jeg aldri hatt.»