LITEN BETYDNING: De økonomiske konsekvensene av å trekke Oljefondet ut av alkoholprodusentene blir neppe særlig store, mener kronikkforfatteren.
 Foto: Shutterstock / NTB Scanpix<div><br></div>
LITEN BETYDNING: De økonomiske konsekvensene av å trekke Oljefondet ut av alkoholprodusentene blir neppe særlig store, mener kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Vis mer

Oljefondet må ut av alkoholindustrien

Begrunnelsen er sterkere enn for tobakk når det gjelder produktenes skadevirkninger.

Meninger

«Bør nordmenns framtidige velferd basere seg på inntekter fra produksjon av alkohol?» spør COWI i en rapport utarbeidet for FORUT. Svaret, et klart «nei», er ikke basert på synsing og moralisering, men en analyse av alkoholindustrien og konsekvenser av alkoholforbruk holdt opp mot at Oljefondets (Statens Petroleumsfond – Utland) avkastning på lang sikt avhenger av «en bærekraftig utvikling i både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.»

GENERALSEKRETÆR: Morten Lønstad. Vis mer

Det er nå sju år siden den rødgrønne regjeringen la fram forslag om å trekke Oljefondet ut av tobakksindustrien. Fordi det er produktet (tobakk) i seg selv som er skadelig, måtte løsningen bli å utelukke hele bransjen heller enn å se på enkelte selskapers atferd og utelukke noen av dem. Alkoholens skadevirkninger er i stor grad sammenliknbare med tobakk, og på enkelte områder mer vidtrekkende. På samme måte som for tobakk stagnerer alkoholforbruket i Vesten, og svaret er det samme for de to industrisektorene. Begge vender seg mot nye markeder i utviklingslandene for å sikre framtidig avkastning. FORUT mener derfor at tida nå er inne for å ta det logiske neste skritt, som er å sidestille tobakk og alkohol som bransjer Oljefondet ikke skal investere i.

COWI-rapporten peker på at alkoholskader kan deles i tre kategorier:

1. Skader som følger av høyt forbruk over tid: avhengighet, sosiale problemer og økt sykdomsrisiko.

2. Skader som følge av alkoholens negative effekt på motorikk og koordineringsevne: ulike former for ulykker.

3. Skader som følge av alkoholens negative effekt på vurderingsevne: vold, overgrep, samlivsproblemer, arbeidslivsproblemer, osv.

Tobakk har til sammenlikning bare en betydelig effekt på det første av disse tre punktene.

Alkohol rammer både brukeren selv og uskyldige tredjeparter og samfunnet som sådan. Skader som rammer tredjepart regnes ofte som mer problematisk i etisk forstand enn selvpåført skade. I 2012 skyldtes, ifølge WHO, 3,3 millioner dødsfall alkoholforbruk – nesten seks prosent av alle dødsfall. Alkohol fører ikke bare til fare for avhengighet, men gir også økt risiko for over 200 sykdommer, bl.a. kreft. Det er likevel i forhold til skadene på uskyldig tredjepart at alkohol overgår tobakk, der problemet først og fremst er knyttet til passiv røyking.

Negative effekter av alkohol rammer familie, venner og arbeidsplass, kanskje i særlig grad kvinner og barn. I den fattige delen av verden er støtteapparatet til å dempe skadene nærmest fraværende, og behovet for å forebygge desto større. Alkoholproblemer i familien truer barns oppvekstvilkår og skolegang, øker risikoen for skilsmisse og tap av inntekt, og kan føre til betydelige økonomiske problemer. Ulykker og skader, f.eks. i trafikken, rammer åpenbart også ofte uskyldig tredjepart. Vold og overgrep innebærer rettighetsbrudd mot kvinner og barn og kan gi både fysiske og psykiske skader. Seksuell risikoatferd i beruset tilstand kan føre til uønsket graviditet og gir økt spredning av kjønnssykdommer, deriblant hiv/aids-epidemien.

I sum konkluderer COWI-rapporten med at begrunnelsen for å trekke Oljefondet ut av alkohol er sterkere enn for tobakk når det gjelder produktenes skadevirkninger, særlig i forhold til skade på andre enn brukeren selv.

Et annet argument for uttrekk av tobakk i 2009 var oppslutning i befolkningen om politikk for å begrense røyking i Norge, eksemplifisert med røykeloven. Den tradisjonelle, restriktive alkoholpolitikken i Norge, med Vinmonopolet og reklameforbud, har også sterk støtte i befolkningen.

Videre har det de siste årene kommet flere internasjonale instrumenter for å begrense alkoholskadene, blant annet WHOs globale alkoholstrategi (2010), FN-deklarasjonen om ikke-smittbare sykdommer (2011) der alkohol er identifisert som en av fire risikofaktorer og tobakk en av de andre, og FNs nye bærekraftsmål (2015) der kampen mot russkader (alkohol og narkotika) er et eget punkt, 3.5.

Selv om tobakk i motsetning til alkohol har en egen konvensjon, har likevel så mye skjedd siden 2009 at den internasjonale anerkjennelsen av behovet for å begrense alkoholskadene nå nærmer seg samme nivå som for tobakk.

På bakgrunn av disse bevisene spør COWI-rapporten først om konsekvensene er så skadelige at det er uforenlig med Oljefondets etiske profil å være eier av alkoholprodusenter, og deretter om skadevirkningen er knyttet til den enkelte produsents atferd eller produktet alkohol som sådan. Svaret på det første spørsmålet er «ja», og svaret på det andre spørsmålet er både/og, men at skadevirkningene knyttet til produktet er så vidt store at det er en lite hensiktsmessig strategi å vurdere uttrekk av enkeltselskaper knyttet til atferd. Det er mer hensiktsmessig å trekke seg ut av hele bransjen.

Hva blir de økonomiske konsekvensene av å trekke Oljefondet ut av alkoholprodusentene? Neppe særlig store. Oljefondets investeringer i alkohol (aksjer og rentepapirer) er på nærmere 90 milliarder kroner, eller 1,2 prosent av Oljefondets totale verdi. Sjøl om avkastningen i denne sektoren skulle være høyere enn for resten av aksjene, noe som er ukjent per i dag, vil det ikke være dramatisk. I et tenkt tilfelle der alkoholaksjer gir fem prosent høyere avkastning enn andre aksjer, ville dette føre til at Oljefondets årlige avkastning ble redusert med 0,06 prosent i året ved uttrekk av alkohol.

Dette er en svært lav pris å betale for å sikre en mer etisk investeringsportefølje i tråd med erkjennelsen av at langsiktig avkastning avhenger av en økonomisk, miljømessig og samfunnsmessige bærekraftig utvikling.

FORUT har med glede registrert at KrF, SV, Sp og MDG, under behandlingen av Oljefondets årsrapport i Stortinget, ønsket å ta opp dette spørsmålet. Vi håper nå at også Ap og Venstre vil støtte disse partienes initiativ slik at det danner seg at stortingsflertall bak vårt krav om likebehandling av tobakk og alkohol i Oljefondets investeringsportefølje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook