KREVER RENT VANN: Urfolk i North Dakota.
KREVER RENT VANN: Urfolk i North Dakota.Vis mer

Dakota Access Pipeline

Oljerør, urfolk og etikk

DNB burde trekke seg ut av Dakota Access Pipeline-prosjektet med umiddelbar virkning.

Meninger

Norges største bank, DNB, har gått på en ny etikksmell. Det er konklusjonen etter at det ble kjent at DNB har lånt et beløp tilsvarende 2,8 milliarder kroner til selskapene som står bak byggingen av en omstridt oljerørledning i North Dakota. Prosjektet Dakota Access Pipeline driver utbygging på områder som er bebodd av Standing Rock Sioux-folket. Den 190 mil lange rørledningen skal gå under Missouri-elva, som er urfolkstammens eneste drikkevannskilde.

Protestbevegelsen mot utbyggingen har slått seg ned i en leir som nå omtales som den største samlingen av amerikanske urfolk det siste hundreåret. Og bevegelsen vokser. Mer en halvannen million sympatisører fra hele verden har via Facebook «sjekket inn» i protestleiren Standing Rock. Her til lands ble det sist helg arrangert demonstrasjoner til støtte for indianernes rettigheter. Omtrent samtidig sendte DNB ut en pressemelding hvor banken sier at den nå vil «ta initiativ til en objektiv og faktabasert vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i prosessen». Banken sier den vil bruke sin posisjon til å finne løsninger på konflikten. Hvis DNB ikke får tilfredsstillende svar og resultater, vil banken vurdere sin videre deltakelse i finansieringen av prosjektet.

DNB burde trekke seg ut av Dakota Access Pipeline-prosjektet med umiddelbar virkning. Banken har åpenbart ikke gjort en skikkelig forhåndsundersøkelse av utbyggingens sosiale og kulturelle omkostninger. Sioux-folkets representanter har ikke vært konsultert om et inngrep som rammer deres helligdommer, gravplasser og drikkevann. FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter har reagert. Amnesty International har også reagert på politiets brutalitet overfor demonstrantene i protestleiren.

Den etiske svikten handler om mer enn DNBs omdømmerisiko. Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, har også betydelige investeringer i selskapene bak Dakota Access Pipeline. Det dreier seg om investeringer tilsvarende 10,32 millioner kroner i aksjer og rentepapirer. Både Sametinget, Naturvernforbundet, SV og MDG har stilt spørsmål ved Oljefondets engasjement i prosjektet. Nå bekrefter Etikkrådet at de vurderer om Oljefondet skal trekke seg ut. Men saksbehandlingstida er lang, den kan ta opp til et helt år. Her står hele Norges omdømme på spill.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook