«Moonlight» er en rørende skildring av et vanskelig liv - og de vakre øyeblikkene som finnes også der, skriver Dagbladets anmelder. http://www.dagbladet.no/kultur/inderlig-og-hardt/67017076 Regi: Barry Jenkins Med Trevante Rhodes, Naomie Harris, Andre Holland og Mahershala Ali Vis mer

Anmeldelse Film Moonlight

Oscar-favoritten: rørende film om et vanskelig liv

«Moonlight» dveler ved de vakre øyeblikkene.

FILM: Det er så mye Little (Alex R. Hibbert) ikke kan sette ord på. Det har mange grunner. Det har å gjøre med at gutten med vidåpne øyne og sammenknepet munn kommer fra en sementhard del av Miami, Liberty City, der innbyggernes ordforråd jevnt over er knøttlite og knurrende. For noen synes det bare å bestå av begrepene som er knyttet til kjøp og salg av crack. Det har å gjøre med at faren er forsvunnet og moren et dophue som gjør sporadiske, men valne, forsøk på å oppdra sønnen. Og det har å gjøre med at Little er annerledes, at han har en mykhet eller kurve i seg som de andre guttene aner, og som gjør at han alltid er den de løper etter når de trenger noen å banke opp.

« Moonlight »

5

Kategori

Drama

Regi

Barry Jenkins

Skuespillere

Mahershala Ali, Naomie Harris

Premieredato

10. februar 2017

Aldersgrense

12 år

Orginaltittel

« Moonlight »

Sanselig og symbolsk

Barnet Little blir tenåringen Chiron (Ashton Sanders), som er guttens egentlige navn, og så den voksne Black (Trevante Rhodes), gatenavnet til mannen som på det stadiet ikke lenger virker myk. Han er stadig like ordknapp. Det er noe nettopp ved tausheten som gjør «Moonlight» til en så sanselig og symbolsk film, en som fanger vanskelige følelser og en angende opplevelse av verden på en sterkere måte enn om de samme følelsene hadde blitt satt ord på.

Chiron hører til en verden der potensielle farer, vold og trakassering, er over alt, og der tilfluktsrommene er få og små. Likevel er det ingen ordinær lidelseshistorie, og den er langt fra nedslående eller utmattende å se på. Snarere er det snakk om at tilfluktsrommene eller øyeblikkende med fred eller nærhet til noen andre, intense og flyktige som de er, får en egen skjønnhet og tyngde. Tarell Alvin McCraney, som har skrevet det sterkt selvbiografiske manuset til «Moonlight», vokste selv opp i Liberty City. Han minnes en verden der han måtte være akutt bevisst på alt som var verdifullt, fange det og ta det inn, fordi det kunne forsvinne på et blunk. Det er denne tilstedeværelsen som preger «Moonlight».

Omsorgsfull langer

Filmen er nominert til åtte Oscar, deriblant beste film. Blant skuespillerne er det Naomie Harris og Mahershala Ali som er nominert i rollene som henholdsvis Chirons narkomane mor og narkolangeren som hjelper ham. Nominasjonene gjenspeiler muligens at Harris og Ali er de mest profilerte av skuespillerne, for det spilles flott over det hele. Skuespillerne som spiller Chiron er ikke så like rent fysisk, men overbeviser likevel om at de er samme person, gjennom de sammenknepne leppene og det vidåpne blikket.

Men Alis Juan er en fin skikkelse, en usentimental gangster som skjønner at Little trenger hjelp, som uten store fakter gir ham noen verktøy for å takle tilværelsen; lærer ham å svømme og gir ham et nytt syn på skjellsordet «faggot», som de andre guttene stadig kaster etter ham. Harris’ mor er en av disse desperate rolletolkningene med ville øyne. Egentlig er Harris bedre i roller som kaller på noe mer behersket og elegant, men det er også noe ekte og rått over moren som instinktivt skjønner hvorfor sønnen hennes hele tiden havner i trøbbel, og er klar over hvordan hun selv kommer til kort.

Bygger seg opp

Likevel er det den tredje akten som har den den sterkeste nervetråden tredd gjennom seg. Det er da den tredje inkarnasjonen av den samme, ensomme gutten, Black, får en utstrakt hånd fra fortiden og griper den, umiddelbart og hardt, selv om det er risikabel. Det munner ut i en rørende avslutning på en film fra en liten og hard verden, men som når ut langt utover den.