På jakt etter den gode design

Møt Egil Haraldsen, Norges mest kjente ikke-forfatter.

(Dagbladet.no): For noen år siden fikk designeren Egil Haraldsen Oktoberprisen, en pris som utelukkende går til forfattere. Nå feires han med stor utstilling i Oslo (bildeserie).

Han visste ikke alltid at han skulle bli designer. Den skoleflinke gutten begynte aldri å studere, og begynte heller i industrien. Først som 31-åring begynte han med bokdesign («Så jeg har ikke vært ung og hipp og kul designer noen gang,» sa han nylig.)

Men 54 år og stilen hans er like hipp. Hvordan har det blitt sånn? Eller, spurt på en annen måte:

- Hvordan lager man et godt bokcover, Haraldsen?

- Jeg leser manus, tenker selv, hører på alle ideer og innspill fra forlag og forfatter, ignorerer alle ideer og innspill fra forlag og forfatter og lager det omslaget som ville forført meg selv til å kjøpe og lese akkurat denne boka. Nå må det tillegges at dette kun er idealmodellen for å lage et godt bokomslag. Virkeligheten er noen ganger en smule annerledes.

- Leser du alltid bøkene du designer?

- Hvis det er praktisk mulig, gjør jeg det. Om ikke annet enn for å kunne krangle med en forfatter som har en så bestemt idé at jeg strengt tatt ikke behøver å lese boka. I ærlighetens navn skal det sies at det er noen fagbøker jeg ikke har lest, men da har jeg fått synopsis og en innføring av redaktøren først. Jeg designer også innmaten på en del bøker og utfører korrektur, da får jeg lest bøkene flere ganger. For eksempel har jeg nå lest «Armand V.» av Dag Solstad sju ganger. Fire ganger i vanlig utgave og tre ganger

i bibliofilutgave.

EN DESIGNERS KONTOR: Egil Haraldsen omgitt av bøker og blad - og maskin og sigarettrøyk. Foto: BJØRN LANGSEM Vis mer

- Hvilke er dine tre favorittbøker?

- Uten å nøle vil jeg si at det er alle de jeg har designet for Dag Solstad. Jeg har vært Solstads faste designer i tjue år og det har vært en glede og et privilegium - og jeg har hatt det jævlig gøy. Ikke bare med selve jobben, men også mottakelsen og analysene av noen av omslagene har gitt meg en selvopptatt glede. Solstads måte å forholde seg til mine omslag på, har også gjort at jeg har kunnet utforske - avlive - noen seiglivede myter rundt bokomslag. For eksempel at omslaget skal ha noe som helst med boka å gjøre eller at det er viktig med god lesbarhet. Dette gjelder særlig Solstad-serien i heftet utgave. Solstads omslag utgjør ti prosent av utstillingen min og det er ingen tilfeldighet.

300 eksemplarer av Egil Haraldsen-bokomslag-arten henger for tida på Galleri Grafill i Oslo. Et utvalg kan også skues her.

FAVORITTEN: Egil Haraldsen har et spesielt forhold til Dag Solstads forfatterskap.
BERYKTET: Bak dette blomstrede omslagset til Lars Ramslies «Fatso» skjuler det seg bilder fra en pornoinnspilling. - Lars ville ha lesbeporno på omslaget, min jobb ble å si puling & porno på en sosialt akseptabel måte, forteller Haraldsen i nettmøtet.