På randen av mageplask

Hjelpeløs, plump og uappetittlig: Oppfølgeren til « Bridget Jones\' dagbok » har fått et snev av freak show over seg.

FILM: Ikke mye i suksessoppskriften fra «Bridget Jones\' dagbok» (2001) er forandret når den nevrotiske damen er tilbake i oppfølgeren. Toeren er likevel mindre sjarmerende enn den første. Der regissør Sharon Maguire serverte Bridgets fadeser med uforbeholden ømhet for karakteren, gjør Beeban Kidron henne hjelpeløs, plump og uappetittlig - med et snev av freak show over seg:

Se så teit hun er! Så kvapsete og stygg på håret!

Nei, noe forbilde er hun virkelig ikke, heller en slags skrekkversjon av hvordan noen hver kan føle seg på skikkelig dårlige dager.

Idet filmen begynner, har Bridget og Mark Darcy vært kjærester i noen uker, eller ifølge Bridgets tidsregning: «71 ekstatiske knull». Misforståelser og viderverdigheter setter forholdet på harde prøver.

Bridget jobber i en tv-redaksjon hvor ingen tar henne spesielt alvorlig, hun kludrer det til uansett hva slags situasjon hun havner i. Så får hun jobben som reisereporter, fordi ekssjef og -kjæreste Daniel Cleaver (Hugh Grant) trenger litt pynt i sine reisereportasjer.

Bridget på skiferie i Alpene og på jobbtur i Thailand - det er til tider morsomt å se henne tryne på ski eller i fleinsopprus. Men ikke akkurat overraskende - man sitter snarere og bare venter på hvordan hun skal rote det til denne gangen.

Skuespillerne redder det totale oppfølgermageplask.

Colin Firth (Mark Darcy) er distansert og uptight , Hugh Grant deilig usympatisk og selvsentrert. Renée Zellweger er like sjarmerende som sist, og balanserer fint innenfor grensen til det flåsete.

SLITER IGJEN: Bridget Jones, spilt av Renée Zellweger, roter det til på ny i «Bridget Jones: På randen».