På tynn is

Etter Disneys dinosaurfilm måtte det jo bare komme en dataanimasjonsfilm om dyrene i istida - en mammut, en sabeltanntiger og et snakkesalig bergensk dovendyr.

De tre pelskledde einstøingene tvinges til å gå i flokk for å hjelpe en liten menneskegutt tilbake til stammen sin. Og bak dem lurer en flokk sultne sabeltanntigere.

Verken historien eller animasjonen i «Istid» er på høyde med det som har vært gjort i filmer som «Toy Story 2», «Shrek» eller «Monsterbedriften». Skikkelsene er grovhogde og bakgrunnene lite detaljerte, og selve handlingen er en søt og enkel historie om hjelpsomhet og selvoppofrelse, men den vokser på grunn av dialogen.

Dagfinn Lyngbøs evig bablende dovendyr Sid er morsom, og han får hjelp av Otto Jespersen buldrende irriterte mammut Manfred og Sven Nordins skumle sabeltanntiger Diego. Det er lagt ned mye arbeid i både oversettelse og instruksjon, og det har gitt resultater. Og se opp for ekornet med den gjenstridige nøtta - det dukker opp med ujevne mellomrom og skaper morsomme avbrekk.

VENNER I NØD: Diego, Sid og Manfred hjelper et lite menneskebarn i isødet.