Piker med pistol

- Piker og pistol er alt du trenger for å lage film, sa filmlegenden Jean Luc Godard. Men hva når pikene skyter selv?

- Den tida er over, da jentene ventet på å bli reddet av James Bond, sier mediapedagog Margrét Helgadóttir Næss til Dagbladet.no. Hun har forsket på kvinnelige actionheltinner.

For pikene har byttet ut leppestiften med maskinpistolen, og gått i forbund med våpengjengen. Sigourney Weaver tar livet av aliens igjen og igjen, med en rekke forskjellige våpen. Geena Davis knekker nakken på en mann og pumper runde etter runde i fiendene i «The Long Kiss Goodnight». Linda Hamilton transformeres fra uskyldig offer i første «Terminator», til muskuløs geriljakriger med mye artilleri i den siste.

Mannen som kvinnens beskytter er ingen selvfølge lenger

Kvinner som dreper

Helten er blitt heltinne, og det er kvinnen som dreper skurkene og redder verden.

- Hierarkiet snus på hodet. Pikene håndterer pistolen selv. Hvem er konge nå? spør Næss.

Men å håndtere våpen har sin pris. Pistoler har tradisjonelt vært mannens domene, og med våpen i hånd eliminerer han skurkene. Når kvinnen tar over rollen og bærer tunge våpen fremstår hun som maskulin. Sigourney Weaver i «Alien 3» er et eksempel. Muskuløs og barbert på hodet ofrer hun livet for å bli kvitt monsteret fra rommet.

Drapsmaskin i full sminke

Arkivfoto: Lucasfilms Vis mer

Men maskuliniteten forbundet med våpen står for fall. Actionheltinnen dreper i høye hæler og korte skjørt. På samme måte som det er lov være kvinnelig sjef og dyrke det feminine, kan kvinnen på film traktere sminken like selvfølgelig som pistolen. Eksempelvis fra «Matrix», der Carrie Ann Moss er en hardslående cyberbabe kledd i svart, tettsittende latex, som ikke skjuler mye av hennes kvinnelige former.

Norge tar gull

Om heltinnene er maskuline eller ei, norske jenter setter pris på pikene med pistol. Mediapedagog Næss har intervjuet flere og de følte seg stolte på vegne av eget kjønn når pikene fyrte av på lerretet.

- Det føltes som da Norge vant gull, fortalte en jente i 18-års alderen til Næss.

Dagbladet.no gir deg noen slike gulløyeblikk:

Jean Luc GodardJean Luc Godard ble født 3 desember 1930. Da han var 29 år gammel sto han i spissen for bølgen som skulle forandre fransk film. I 1959 hadde «A Bout de Souffle» («Breathless») premiere. Sammen med sine kollegaer, blant annet Francois Truffaut, i Cahiers du cinéma satte Godard teori ut i livet, og gjorde et opprør mot den tradisjonsbundne franske filmen. «A Bout de Souffle» ble laget på et lavbudsjett og er en oppvisning i originalitet, jump-cuts og håndholdt kamera.Jean Luc Godard har alltid først og fremst vært en politisk filmskaper, og det var ikke før i 1964 at han returnerte til gangstergenren. Med filmen «Bande à Part» - som de fleste av hans filmer - er hovedpersonene rotløse mennesker som står utenfor samfunnet. (Quentin Tarantino har nok Godard som et forbilde. A Band Apart er navnet på Tarantinos produksjonsselskap).Filmografi (i utvalg)about de souffle (1960)Une femme est une femme (1961)Le Petit soldat (1963)Les Carabiniers (1963)Bande à part (1964)Alphaville, une étrange aventure de Lemmy Caution (1965)Masculin, féminin (1966)Made in U.S.A. (1966)2 ou 3 choses que je sais d'elle (1967)Week End (1967)Passion (1982)First Name: Carmen (1983)