OBLIGATORISKE PRØVER: Ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, NTNU, i Trondheim må obligatoriske ex.phil.-øvinger leveres og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB Scanpix
OBLIGATORISKE PRØVER: Ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, NTNU, i Trondheim må obligatoriske ex.phil.-øvinger leveres og godkjennes for å kunne gå opp til eksamen. Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Plasseringen av ex.phil. er et «evig» tema

Ex.phil. har en hel rekke funksjoner og skal ivareta mange hensyn.

Meninger

I Dagbladet 29. juni skriver professor Einar Kringlen at ex.phil. bør «flyttes til slutten av studentens studium» - uten at dette er nærmere spesifisert med tanke på semester. Kringlens argumentasjon er velkjent for dem som i mange år har undervist i, og deltatt i utviklingen av, emnet. Plasseringen av ex.phil. er for oss et «evig» tema som det er ulike syn på.

PROFESSOR: Lars Johan Materstvedt. Vis mer

Jeg har således ingen problemer med å nikke gjenkjennende til det Kringlen skriver. Hans konklusjon følger likevel ikke slavisk, eller «logisk», fra premissene han argumenterer ut ifra. Grunnen er at ex.phil. har en hel rekke funksjoner og skal ivareta mange hensyn ut over det Kringlen helt riktig påpeker.

Et hensyn er at man tidligst mulig bør lære seg akademisk skriving, uavhengig av hvilket fag man ellers studerer. Ved NTNU ivaretas dette hensynet bl.a. ved innlevering av obligatoriske ex.phil.-øvinger som alle studenter må få godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

En viktig funksjon er at vitenskapsteori-delen i ex.phil. tidlig introduserer studentene til andre fag enn sitt eget, slik at de allerede i starten «vaksineres» mot en snever oppfatning av hva vitenskap er: Hva kjennetegner mitt eget og andres fag som vitenskaper? Hvorfor brukes ulike metoder og forklaringsmodeller innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og medisin, og kan man ha sikker viten?

Ved NTNU er denne funksjon særlig viktig, ettersom universitetet har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil som også preger vårt ex.phil.

Lege Kringlen bruker naturlig nok også etiske problemstillinger innen medisin som eksempler. Ved NTNU har vi en egen ex.phil.-variant for medisinstudentene, som de tar i sitt første semester på veien mot lege. Her støter de eksempelvis på særdeles vanskelige kliniske og etiske tema knyttet til livsforlengende behandling hos alvorlig syke; når er det f.eks. riktig å avslutte slik behandling, som kan være meget plagsom, slik at pasienten dør av sykdommen, og hvordan kan ens synspunkt begrunnes?

Jeg kan forsikre Kringlen om at nye medisinstudenter ved NTNU finner dette meget spennende og relevant, og som foreleser har jeg det «luksusproblem» at de er så diskusjonsvillige at det tidvis går ut over fremdriften i forelesningene. På NTNU møter ferske medisinstudenter også pasienter allerede i første semester.

«Den må tidlig krøkes som god krok skal bli», heter det. Fremtidens leger utdannet ved NTNU gjennomgår altså en slik prosess både hva gjelder klinikk og etikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook