ALLTID FORAN: Dagbladet, her representert ved Halfdan Hertzbergs «Dagbla’gutten», har konsekvensutredet nedleggelsen av papiravisa på hverdager. Det er av en eller annen grunn sjokkerende. 
Foto: Tom Martinsen<div><br></div>
ALLTID FORAN: Dagbladet, her representert ved Halfdan Hertzbergs «Dagbla’gutten», har konsekvensutredet nedleggelsen av papiravisa på hverdager. Det er av en eller annen grunn sjokkerende. Foto: Tom Martinsen

Vis mer

Plutselig vil ingen legge ned Dagbladet lenger. Det må være et endetidstegn

Papiravisa <3

Kommentar

Helt siden jeg skrev min første sak i Dagbladet for fjorten år siden, har jeg fått mailer om at jeg jobber for en drittavis. At vi bare skriver om ræl. At vi like gjerne burde legges ned.

Med en gang.

Det har ikke noe å si at Dagbladet har vunnet SKUP-prisen tre år på rad, at journalister fra Dagbladet har vunnet Den store journalistprisen i 2010, 2012 og 2016, noen hater Dagbladet like intenst som Senterpartiet hater ulv. Og det er ingenting disse menneskene elsker mer enn å hisse seg opp over det som står i avisa og proklamere «der Untergang».

I og med at det står i Dagbladets formålsparagraf at vi skal være en arena for kommentarer, debatt og kritikk, er dette noe vi lever svært godt med.

Ja, til og med koser oss med å oppmuntre, vil jeg si.

Nå er ikke kjellerleilighetrebellene de eneste som har likt å spå Dagbladets, eller nærmere bestemt papiravisas, undergang. Nettavisen, nettopp nominert til «Årets verste stemme 2016» av Natt & Dag, har spådd Dagbladets død i årevis. Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal skrev i sin tid kommentaren «Kan Dagbladet dø?» og fulgte opp med «Dagbladet In Memoriam». Da Dagbladets tidligere sjefredaktør Anne Aasheim gikk av i 2010, i en periode avisa sleit økonomisk, flesket TV 2 til med saken: «- Aasheims avgang kan føre til Dagbladets undergang», der kjente mediestørrelser som Hans-Christian Vadseth, Trine Eilertsen og Bernt Olufsen dømte Dagbladets framtid nord og ned. Ett år tidligere skrev Hegnar.no saken «Spår Dagbladets undergang», der medieanalytiker Lasse Gimnes mente at Dagbladet på et eller annet tidspunkt kommer til å ende som nettavis i ukedagene, noe nettavisen Hegnar.no på den tiden tolket som det verste som kunne skje.

Men den nye norske medieutviklingen raser framover som et godstog. Folk flest vil ha nyheter på nett og mobil. Færre og færre kjøper papiraviser, det er noe alle vet og har visst en stund. Da gjelder det å ruste seg for framtida.

Torsdag holdt sjefredaktør John Arne Markussen et allmøte i Dagbladet der han orienterte medarbeiderne om at papiravisas tid begynner å nærme seg slutten. Dagbladets ledelse har konsekvensutredet hva som skjer hvis papiravisa nedlegges i ukedagene og kun kommer ut i helga.

Det kommer altså til å skje.

Ikke i 2017. Kanskje heller ikke i 2018. Eller 2019.

Men på et eller annet tidspunkt bestemmer avisas ledelse og eierne i Aller seg for at papiravisa ikke er lønnsom lenger. Dagbladet.no blir offisielt, med sine 1,3 millioner unike brukere daglig, hovedplattform for nyhetsformidlingen til Dagbladet.

Det har den selvfølgelig vært i mange år allerede. Som den er det for VG. Det er nettnyhetene som truer NRKs «Dagsrevyen» og «TV2 Nyhetene», ikke Morgenbladet. Det er Facebook Schibsted velger å gå til krig mot, ikke papiravisa Dag og Tid.

Og det er Internett som kan takkes for at Dagbladet i dag leses av 1/3 av Norges voksne befolkning.

Likevel var det denne uka et kjempesjokk for norsk media at det er Internett som skal satses på i framtida. Til og med netthoder som medieforsker Arne Krumsvik, som har vært publisher på Dagbladet.no, som har skrevet bøker som «Journalistikk i en digital hverdag», mente til Kulturnytt at meldingen Markussen kom med ikke kunne være annet enn politisk spill. Slik at Mediemangfoldsutvalget skal anbefale kulturministeren å gi Dagbladets papiravis pressestøtte når utredningen kommer i mars.

Papiravisa!

Riktignok går Dagbladets papiravis så det suser på økonomisk akkurat nå. Men at framtida er nett, og ikke cellulosebasert, er noe enhver tiåring med nettbrett, mobil og capsen bak fram er fullstendig klar over. Der har norske medier og medieforskere åpenbart noe å lære.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook