Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Pokémon Go på skolen

Det handler ikke bare om hva vi skal leve av i framtida, men også om hvordan vi skal lære oss det.

Meninger

Norske elever gjør det dårlig på PISA-prøver, unntatt i de fagene hvor de gjør det helt greit. Dette er en uverdig situasjon som vi må gjøre noe med. For det første er Norge et av de landene som bruker mest penger per elev. For det andre er det kunnskap som skal føre oss fra oljealderen inn i den neste alderen, den hvor et eller annet er den nye oljen. Da holder det ikke med den kunnskapen som gamle mennesker har. Barn må også lære seg noe.

Grunnen til at norske skoleelever lærer mindre enn sine jevnaldrende i andre land – og at en av tre dropper ut av videregående – kan være at skolegangen inneholder for lite mobilspill. Det er dette norske spillpedagoger ifølge NRK nå vil gjøre noe med. Under overskriften «Vil ha Pokémon Go inn i undervisninga» står det at «Om spelpedagogar får det som dei vil, kan Pokémon Go bli eit verktøy for å lære om lokalhistorie i skulen».

Vi skal ikke uten videre avfeie dette som et snurrig utslag av at mediene skriver mest mulig om sånt som er populært. Selv om det ikke framgår av teksten, kan saken godt være en genuin oppfølging av et utspill eller en fagartikkel og ikke bare en konsekvens av at NRK har oppdaget at spillpedagoger fins, og dermed kan spørres om Pokémon Go bør bli et verktøy i skolen.

«[S]pelpedagogar» viser seg ved nærmere lesning å være en spillpedagog ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen og en Stavanger-rektor med master i bruk av IKT i skolen. Men de to, hvorav den ene ikke er spillpedagog, mener Pokémon Go kan brukes som redskap i undervisninga. Rektoren i Stavanger understreker at spill ikke er et vidundermiddel for å gjøre skolen gøy, men kan være en del av et stort metodeutvalg. Den ene av de to som faktisk er spillpedagog foreslår at spillet brukes i historieundervisninga: «Spelet er av og til knytt til historiske minnemerke, der spelarane får opp litt tekst med informasjon om det dei ser. For eksempel kven ein statue er av. Slik kan spelet til dømes nyttast i eit prosjekt i lokalhistorie. Elevane går ut og leiter etter slik informasjon i nærleiken av der dei bur, og skriv ei oppgåve om det dei finn.»

Spillpedagogen har ifølge NRK tidligere brukt «The Walking Dead»-spillet som grunnlag for diskusjon i etikk og religion, og ville neppe foreslått mer spill i undervisningen om det ikke allerede hadde vist seg å fungere.

Han påpeker «at ein fordel med Pokémon Go og liknande spel, er at dei opnar for ein måte å ta læringa ut av klasserommet». Akkurat som et dørhåndtak. Du kan bruke dørhåndtaket til å åpne ei dør, slik at elevene kan gå ut av klasserommet, ut av skolens område og ut i nærmiljøet for å se på for eksempel historiske minnesmerker. For å nevne bare én type minnesmerke.

Sammenliknet med et dørhåndtak har Pokémon Go et tydeligere innslag av lek. Spillet motiverer, mens dørhåndtaket bare kan vris opp eller ned og deretter holdes imens man åpner eller lukker døra. Spillet hjelper også lærerne til å slippe å måtte ta i bruk autoritære virkemidler som å fortelle elevene hva de skal gjøre. I stedet kan læreren si til dem at hvis de går ut i byen, vil de kunne komme i nærheten av statuer og lese på mobilskjermen sin om menneskene de forestiller.

At en spillpedagog ønsker mer spill i pedagogikken kommer ikke som noen overraskelse. Han sier at barn lærer gjennom opplevelser, og at alle spill er opplevelser. Skolefeltet bør ikke la det bli med dette, men løfte blikket og se etter flere måter å styrke undervisningen på ved hjelp av lekpregede aktiviteter, moro og hygge.

Det kan tenkes at å kaste frisbee på kunstmuseene vil skape økt nysgjerrighet for billedkunst. At elevene, når de løper gjennom salene på et galleri, nødvendigvis vil måtte forholde seg til den utstilte kunsten, noen ganger sågar uten å merke det selv. Frisbeen vil neppe gjøre skade på skulpturer i bronse eller granitt, men kan selvfølgelig godt utformes i skumgummi eller et annet lett og mykt materiale for ikke å sette skjemmende merker på oljemalerier.

For å fremme lesing kan man gjemme godteri i bøker, fortrinnsvis titler man vil at elevene skal ha kjennskap til. Her vil det av praktiske grunner være mest aktuelt med flatt godteri som seigmenn og lakrissnører. Dette kan gjøres både på skolebiblioteket og – hvis man vil ta undervisningen ut av skolens område – folkebiblioteket. Andre flate ting som kan være av interesse, er fotballkort og – dersom bunnen ikke er for luftig – pizzastykker. Fettflekker unngås lett ved å legge pizzastykkene i et stykke vokset papir eller en plastpose.

Det er heller ikke utenkelig at grilling av pølser på kirkegården vil skjerpe interessen for hvordan mennesker før oss har levd. Av respekt for de døde bør gravplassmyndighetene sørge for at det på området fins spesialcontainere for brukt engangsgrill.

Det er bare fantasien som setter grenser. Kanskje ikke engang den.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook