- Provoserende å kalle WTO-brudd en seier for fattige

Mener Erna Solberg.

Vi har nå sett enda et sammenbrudd i forhandlingene som skulle forbedre reglene for internasjonal handel og særlig gi bedre markedsadgang for utviklingslandene. Før ministerne møttes var det veldig lave forventninger, men tidligere forhandlingsrunder har vist oss at ingenting er umulig. Og endelig så det ut som om viljen faktisk var der. USA la frem et langt bedre tilbud en noensinne som sammen med innrømmelser fra EU kunne gitt store endringer i en proteksjonistisk landbrukspolitikk. Dette førte til at utviklingslandene ledet av India, Brasil og Kina så ut til å kunne være på glid. Mye tyder på at det var politiske utfordringer på hjemmebanen i flere land som stoppet de siste brikkene fra å falle på plass. Enkle proteksjonistiske budskap er gode populistiske budskap i mange land. Organiserte interesser presser på mot friere handel og dermed gi slipp på egne privilegier og få sterkere konkurranse. I alle land er det krevende politisk å argumentere for at endring faktisk er til det beste, at omstilling ikke er slutten på noe bra, men starten på noe som blir bedre.

Sånn er det i EU, i India, i USA og her hjemme.

I Norge har en del kritiske røster fått en imponerende stor plass i debatten. Kritiske røster er bra, for vi trenger en skikkelig debatt. Bondeorganisasjonene frykter endringer, noe de har enhver rett til, det er ingen tvil om at norske bønder ville fått utfordringer med en ny avtale. Men en ny avtale vil være bedre enn ingen avtale, også for bøndene. Det er og naivt å tro at vi ikke kommer til å oppleve press for større bilateral åpenhet på landbruksvarer i de kommende årene. Det som er uforståelig og provoserende er når de samme, med blant annet Bjørn Egil Flø ved Norsk senter for bygdeforskning og Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet forsøker å fremstille dette som en seier for de fattige! Man må nesten spørre seg hva som er motivet for slike utspill, for et ønske om utvikling er det ikke.

Hvorfor er det slik at ingen seriøse utviklingsforskere sier at løsningen på matkrisen er mer proteksjon, med høye tollmurer og høye subsidier? Jo fordi det er subsidier og høye tollmurer i den vestlige verden som i stor grad er årsaken til matkrisen. Selv om frihandel har vært regelen i mange andre sektorer er det nettopp det motsatte som er tilfellet for landbruk. For hva er det Flø og Nærstad egentlig mener er alternativet til reduksjon av den skadelige proteksjonismen i landbruket? Jo mer statlig kontroll over distribusjon og fordeling. Kan Nærstad vise til et eneste tilfelle i historien hvor et fattig land har kommet seg ut av fattigdom og sult på denne måten? Nei, og det er nettopp derfor FN bruker utviklingsforsker Jeffrey Sachs når de forsøker å løse matkrisen.

Løsningen er selvfølgelig ikke frihandel alene, men et system som hindrer eksport, hindrer i mange land også økt produksjon. Subsidier i vestlige land har også ført til at landbruksprodukter som har kostet mye mer å produsere, og krever mye mer energi har utkonkurrert fattige bønder. Matkrisen har flere årsaker, manglende landbruksmotiverende bistandsstrategier er en av dem. Matkrisen er ikke et resultat av økt handel med landbruksprodukter, men heller av det motsatte, og forslagene som ligger i utviklingsrunden i Doha kunne forhindre at vi fortsetter som før. Det er en rasjonell grunn til å være glad for å slippe ny avtale, og den handler om ren redsel for forandring, ikke bekymring for fattige bønder.

Det kan synes som om noen på grunn av en annen agenda forsøker å røyklegge debatten ved å komme med påstander med lite hold i virkeligheten. Som for eksempel at vestlige land har fått lov å bygge seg opp bak høye tollmurer før de har konkurrert på verdensmarkedet. Dette er rett og slett usant, det finnes noen eksempler men de er unntak. Enda en myte man forsøker å etablere er at de rike landene forsøker å skaffe seg markedsadgang for så å konkurrere ut nasjonal produksjon i de fattige landene. Sannheten er at det er store multinasjonale selskaper som presser på for å beholde tollbarrierene i utviklingsland, ikke utviklingslandene selv. Selskapene har bygget seg sterke markedsandeler bak tollmurene og har liten interesse av større internasjonal konkurranse. Forskning viser at det er landene som liberaliserer importreguleringer som tjener mest, ikke landene som får markedsadgang. En siste myte er at det er globaliseringen som er den sterke drivkraften i endringer og nedleggelser. Feil igjen.

En ny rapport fra det internasjonale pengefondets forskere har vist en interessant effekt av globalisering. Selv om den har gitt økte inntektsforskjeller i utviklede land, har den bidratt til mindre ulikhet i utviklingsland. Hos utviklingslandene gir handelsliberalisering og eksportvekst en bedre inntektsfordeling, særlig når liberaliseringen er knyttet til områder hvor brede befolkningsgrupper arbeider som for eksempel landbruk i mange utviklingsland. Det er derfor man i utviklingsrunden ønsker å gjøre noe med proteksjonismen i landbruket, og det er derfor både bondeorganisasjonene og Utviklingsfondet tar så feil. Heldigvis finnes det røster selv hos Senterpartiet, og det er gledelig at Ola Borten Moe faktisk klarer å se helheten og tar inn over seg hva vi fleste andre også ser. Med omstillinger i vestlig landbruk skal vi klare å sikre matproduksjon til alle og samtidig bidra til en utvikling hvor alle land kan delta i internasjonal handel uten diskriminering fra urettferdige barrierer. Til det beste både for norsk næringsliv og for de fattigste som ennå ikke har fått samme muligheter som oss. De 10 årene som står foran oss krever mer internasjonalt forpliktende samarbeid, flere internasjonale fellesarenaer med fungerende spilleregler, både for handel, for klimautfordringene og for å løse fattigdomsutfordringene. Hvis de proteksjonistiske og endringsfiendtlige kreftene blir de viktigste premissleverandørene i årene fremover, så taper vi alle.

«Jeg vil oppfordre WTOs generalsekretær til å behandle dette som en pause, ikke et sammenbrudd, og å beholde på bordet det man er enige om», sa Indias industriminister Kamal Nath. «Dette er ingen tid for å snakke om kollaps. USA er fortsatt forpliktet til å fortsette», sa forhandlingsleder Susan Schwab. Jeg og Høyre støtter dette. La oss håpe de får rett og at dette forhandlingsbruddet ikke var et tegn på slutten av en æra hvor samarbeid har vært mulig. Men et bevis på at WTO fungerer som det skal, der de fattige faktisk blir hørt, og at vi får en ny internasjonal handelsavtale som sikrer både norske interesser og løfter enda flere ut av fattigdom.

TAPTE MULIGHETER MED WTO-BRUDDET: En ny WTO-avtale hadde kommet utviklingslandene til gode, og brudd i forhandlingene er ikke en seier for de fattige, mener Høyre-leder Erna Solberg. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX Vis mer