Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

Putins plan C

Sparkingen av president Putins nære venn gjennom 40 år, Sergej Ivanov, varsler trolig nye tider i Russland, skriver Morten Strand.

Kommentar

Overraskende for de aller fleste sparket Vladimir Putin sist fredag sin mektige stabssjef og selvsagte medlem av Det nasjonale sikkerhetsrådet, Sergej Ivanov. Ivanov har fulgt Putin som en skygge, og han har vært en nær venn siden de begge var i begynnelsen av 20-åra, og unge KGB-agenter i daværende Leningrad. De åpenbare spørsmålene som melder seg er: Hvorfor akkurat den nære vennen Ivanov. Og hvorfor akkurat nå?

Det korte svaret på det første spørsmålet er at Putin ikke lenger ser seg tjent med å omgi seg med sine kull-kamerater på KGB-skolen, slik Ivanov er. De har fått for mye makt, og de har på grunn av sin lange tjeneste i Putin-staten fått en egen maktbase, slik for eksempel lederen for Putins aller innerste krets, Igor Setsjin, har fått. Setsjin er styreleder for det statlige oljeselskapet Rosneft, som har gjort ham til en styrtrik mann. Det korte svaret på det andre spørsmålet er at sparkingen av Ivanov kommer nå fordi Russland går inn i enda vanskeligere tider, uten vekst i økonomien, med parlamentsvalg i september, og kanskje et framskutt presidentvalg, før mars 2018. Putin trenger å vise handlekraft. Nå.

Det har han alltid gjort. Da Putin ble valgt til president første gang i mars 2000 valgte han det gåtefulle slagordet «Putins plan». Han snakket vagt om mer effektiv styring, men unngikk alle detaljer. Velgerne var hengitt til rene gjetninger da Putin ble valgt med solid flertall for 16 år siden. Men svaret skulle de snart få. Putins plan A var å ta strammere tøyler enn det forgjengeren Boris Jeltsin hadde hatt. Først tok Putin kontroll med pressen. Så tok han kontroll med de styrtrike oligarkene, som fikk sine formuer da de stjal statlig industri da den ble privatisert. Og så kneblet han nasjonalforsamlingen, dumaen. Avgjørende i denne prosessen var støtten fra hans nærmeste fra etterretningen og forsvaret, styrkedepartementene. Siloviki ble de kalt, etter ordet sil, styrke, og Sergej Ivanov var den mektigste av dem. Han hadde det lengste og nærmeste vennskapet med Putin.

12 år etterpå var det klart for det som skulle vise seg å bære plan B. Teknokraten Dmitrij Medvedev, hadde fått prøve seg i fire år som president, og hadde prøvd å innføre et økonomisk reformprogram, med mer åpenhet i økonomien og politikken. Budskapet om mer åpenhet krasjet brutalt med det valgfusket som fant sted i parlamentsvalget i desember 2011. Hundretusenvis demonstrerte mot valgfusket i Moskva. Og da Putin på ny ble president, i mars 2012, var det etter et valg der Putin måtte kjempe mot en organisert opposisjon. På grunn av Putins knebling av nasjonalforsamlingen hadde denne opposisjonen knapt noen leder, men det var en opposisjon som krevde demokratiske reformer.

Putins plan B gikk derfor ut på å knuse denne opposisjonen med alle midler. Et nytt lovverk var snart på plass, der organisasjoner som fikk støtte fra utlandet var pålagt å kalle seg «utenlandsk agent». En ny lov som forbød krenkende adferd ble brukt til å dømme kvinnene i Pussy Riot, og en rekke lover kom på plass som ytterligere gjorde det vanskelig å kritisere regimet. Og i vinter ble dette arbeidet med å bardunere seg mot kritikk og kritikere toppet med etableringen av Nasjonalgarden, en sikkerhetsstyrke på 400 000 soldater som rapporterer direkte til Putin selv.

Plan C kom på ett vis snikende. Den ser ut til å handle om å erstatte Putins egen generasjon i den russiske eliten, de som kom sammen med Putin som «den nye vin» i 2000. Noen-og-60-åringene skal erstattes av noen-og-40-åringene, som ikke kan bruke sitt personlige nære forhold til Putin til å utøve makt og berike seg selv, slik silovikiene har gjort. De unge har all sin lojalitet til Putin, og ingen egen maktbase.

- Tidsalderen med kollektivt styre blant Putins venner er slutt, sier den politiske analytikeren knyttet til Oxford University, Vladimir Pastukhov.

Det handler om kontroll. Med dagens oljepriser vil radikale innstramminger måtte komme i 2017, og det spekuleres i om Putin vil framskynde presidentvalget, for å ha et ferskt mandat fra folket når innstrammingene kommer. Da trenger han lojale adjutanter som ikke stiller spørsmål, men utfører ordre.Trolig er det dette som varsles med utrenskningene som begynte med at en annen nær venn, jernbanekongen Vladimir Jakunin, ble sparket i fjor. Sergej Ivanov er det foreløpige høydepunktet i denne utrenskningen, og spekulasjonene går om at Igor Setsjin er den neste.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook