Rally med flyktninger

«Jeg elsker Sverige!» roper 15-årige Ali, på flukt fra asylmottaket. Både han og Sverige får kjørt seg i «Det nye landet».

Geir Hansteen Jörgensens film, først en tv-serie, åpner hjerteskjærende med at en asylsøker hentes av politiet og kjøres bort under gråt og tenners gnissel.

Optimistisk

Det får den desillusjonerte, 40 år gamle iraneren Massoud (Michalis Koutsogiannakis) til å sette seg i bilen og legge i vei sammen med somaliske Ali (Mike Almayehu) - langt mer optimistisk på vegne av landet han håper å bli borger av og spille fotball for.

Begge vil unngå å bli sendt hjem, begge revurderer sine oppfatninger av hverandre og Sverige i løpet av en begivenhetsrik flukt.

Hansteen Jörgensen kjører så å si rally gjennom et tverrsnitt av skandinavisk virkelighet i høyt oppdrevet tempo. Hans historie, skrevet av bl.a. «Fucking Åmål»-regissør Lukas Moodysson , er dramatisk og realistisk, men fortalt med mye humor, med sikker observasjonsevne for typer og situasjoner - med et blikk for kjærlighetens muligheter midt i det brokete fellesskap våre land er blitt.

Frekk og velspilt

Louise (Lia Boysen), en for lengst utdatert Frøken Sverige, vekker begge herrers interesse, der de plukker henne opp idet hun rømmer fra et pornofilmopptak. Reddende engler, en frustrert millionærsønn, smårasister og uortodokse pensjonister - alle beskrives omsvøpsløst ærlig og uten ensidighet i forhold til asyltematikken. Heller ikke kongehuset unngår den helt uærbødige raljering.

Sånt er friskt og frekt, men dypest i «Det nye landet» ligger respekten for mennesker og en gjennomgående humanisme.

I tillegg gjennomgående velspilt, der vi gjennom kameras bevegelighet trekkes med på ferden.