Rått og ekte om samliv

Samlivsdrama med ekte nerve.

FILM: Susanne Biers Dogme-film pulserer og engasjerer. Den viser at Dogme-konseptet fortsatt er levedyktig og ikke bare en fiks, oppmerksomhetsfremmende idé. Dogme-reglene krever at regissøren lager film på enkleste måte, uten kunstige tilsetninger av noe slag. Dermed stilles også sterke krav til manus, til skuespillerne, til troverdigheten i historien som fortelles. Bier griper resolutt til på flere vis brutale sider av hverdagen, men også de sødmefylt romantiske og de humoristiske.

Forelsker seg

En bilulykke er utgangspunktet. Den godt gifte Marie (Paprika Steen) har sin tenåringsdatter med seg idet en ung mann dukker opp i veien foran henne. Hun har ingen sjanse til å unngå ulykken. Ødelagt for livet fraktes den forulykkede Joachim til sykehuset hvor Maries mann jobber. Der kommer han (Mads Mikkelsen) i kontakt med offerets kjæreste, unge Cecilie, som han tar seg av og trøster så godt han kan. Først på oppfordring fra sin kone, men så fordi han forelsker seg i henne.

Til å tro på

Denne aldri forutsigbare historien om samliv og samlivsbrudd forteller Susanne Bier med stor autentisitet og forståelse for samtlige involverte. Hun gjør det samtidig skånselsløst gjennom en rekke komplekse konfrontasjonsscener og myker opp med tilsvarende humoristiske - alle så troverdige at vi umiddelbart går inn i dem. Iblant er det som om skuespillerne nærmest lokker og leker fram situasjonene, så godt spiller de. Mads Mikkelsen, mest kjent her til lands fra TV-serien «Rejseholdet», gjør en kraftinnsats som legen Niels, i en rolle med store krav til et bredt spilleregister. Han har utmerket følge av Steen, med lang erfaring fra Dogme-konseptet. Men Bier har utfordringer på lager for alle sine aktører, og ingen svikter. En rå og god opplevelse.