FRAMTIDA: Amazon-sjef Jeff Bezos viser fram lesebrettet Kindle. Det er nettbokhandlene og ebokhandlene som har det store mangfoldet og utvalget, som selger bredden og den smale litteraturen, skriver forlegger Ivar Tronsmo. Foto: Scanpix
FRAMTIDA: Amazon-sjef Jeff Bezos viser fram lesebrettet Kindle. Det er nettbokhandlene og ebokhandlene som har det store mangfoldet og utvalget, som selger bredden og den smale litteraturen, skriver forlegger Ivar Tronsmo. Foto: ScanpixVis mer

Reaksjonær bokpolitikk

I bokbransjen er konkurranse forbudt og eierne mottar himmelske privilegier.

• Les også Arve Juritzens kronikk: Bokmafiaen sprekker

• Les også Anne Oterholms debattinnlegg: Ja til boklov

NÅ NÅR BOKAVTALEN
endelig ser ut til å falle fordi aktørene har vært for grådige og tøyd alle grenser til bristepunktet, og det endelige nådestøtet vil bli satt av ebøkene, så foreslår Arbeiderpartiet en fastprislov.

Nå blir kortene blir delt ut på nytt. Vi så det da nettbokhandelen kom og vi vil i enda større grad oppleve det nå når ebøkene kommer. Det vil komme nye aktører og nye kanaler som tar store deler av bokmarkedet.

Amazon startet i en bakgård og ble i løpet av få år verdens største bokhandel. AdLibris gjorde det samme i Sverige og ble Nordens største bokhandel. Ikke rart at eierne i den tradisjonelle bokbransjen skjelver.

STORE ORD blir brukt i debatten om Bokavtalen og faste priser. Det er rett og slett det norske språket og den norske kulturen kampen dreier seg om. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger små endringer av Bokavtalen har medført postulater om bokhandelen og litteraturens snarlige undergang. Eier debattantene ikke skam? Antall boktitler og antall bokhandlere har tvert om hatt en voldsom økning. Sverige, Danmark, Finland, Island og de fleste andre land har fripris. Skal vi tro på dem som svartmaler virkeligheten i disse landene? (Tilhengerne av fastprislov kaller fastprisland som Tyskland og Frankrike for kulturnasjoner — tydeligvis i kontrast til de barbariske friprislandene.)

Ja, det stemmer at det er færre bokhandler i disse landene og det er helt naturlig. I Norge hadde bokhandlene lenge monopol på å selge bøker. For å åpne en bokhandel måtte du ha 11 års læretid. Det var forbud mot å selge bøker i dagligvareforretninger og andre steder. Klart det blir mange bokhandlere når det er faste priser og du har monopol på å selge bøker.

BOKAVTALEN og fastprisen er også årsaken til at nettbokhandelen har en liten markedsandel i Norge. Nettbokhandelens viktigste konkurransefortrinn er at de selger bøkene 30 prosent billigere enn i tradisjonell bokhandel. Når dette ikke er lov, blir markedsandel liten. I land med fripris har nettbokhandlene 20 prosent av bokmarkedet og dagligvare 15—20 prosent.

Hvis vi får fri omsetning av bøker i Norge vil bokhandelen miste store markedsandeler. Hvor stor markedsandel ebøkene får vet vi ikke, men den blir betydelig. Det er derfor forståelig at de store forlagene som også eier bokhandlene ikke ønsker en slik utvikling. Det dreier seg altså ikke om språk og kultur, men om næringsinteresser.

Fast høy pris på bøker har vist seg å være et effektivt redskap for å hindre framveksten av nettbokhandelen. Det vil også være et avgjørende redskap for å bremse eboksalget. De store forlagene har allerede utrolig nok meldt at det vil bli liten prisforskjell på ebøker og papirbøker. Her får de god hjelp av regjeringen, som har bestemt at ebøker i tillegg skal skattlegges med 25 prosent. På den måten blir ebøker like dyre som papirbøker og det påvirker selvsagt utbredelsen.

TILHENGERE AV fastpris vil naturlig nok hevde at det er nettopp den utviklingen jeg beskriver som vil true det norske språket og litteraturen. Vi får færre bokhandler og en stor del av bokomsetningen vil foregå i andre kanaler. Det kan hende at bokhandelens monopol på salg av bøker og fastprisen i en lang periode motvirket bestselgeri. Det var før Internett og digitale produkter, den gang en bokhandel var en bokhandel og dagligvare og kiosker var eneste konkurrent.

Nå har bokhandlene blitt kjeder, kjedelige, sentralstyrte og bestselgerorienterte. Det er nettbokhandlene og ebokhandlene som har det store mangfoldet og utvalget, som selger bredden og den smale litteraturen — og de gjør det mye billigere enn de tradisjonelle bokhandlene. Om en stor del av boksalget blir digitalt og flyttet over på nettet, så vil ikke dette svekke litteraturen og språket — tvert om.

HVA MED EN LOV om eierskapsbegrensninger og andre reguleringer? Sentralisering, monopolisering og prioritering av egne merkevarer er ikke noe særegent for bokbransjen, men eierkonsentrasjonen i bokbransjen er sterkere i Norge enn i noe annet land. At det ble resultatet er ikke merkelig når vi har en bransje der konkurranse er forbudt og hvor eierne mottar himmelske privilegier. Jeg er skeptisk til at vi skal nye regler som rydder opp i resultatet av gamle regler. En rettferdig konkurranse der bokbransjen er underlagt samme konkurranselover som alle andre vil være tilstrekkelig.

TIL SLUTT NOEN ord om regjeringens håpløse og reaksjonære politikk, i ordets opprinnelige betydning. Det er slik at 99,9 prosent av ebøkene som foreligger er direkte kopier av papirbøker og finnes både i papir og digital utgave. Selvsagt må utgavene likebehandles. Likevel velger regjeringen å skattlegge ebøker og ikke papirbøker. Men de gir seg ikke med det. Regjeringen har bestemt at ebøker juridisk sett er bøker og derfor omfattet av fastprisen. Men skattemessig er det ikke bøker, men digitale produkter som skal skattlegges.

Er det ikke opptil flere logiske brister her?