Landsmøte i Miljøpartiet de grønne:

Realistisk miljøparti

Til å være et grønt parti er MDGs klimapolitikk faktisk ganske forsiktig. Hvor store kan de bli hvis resten av politikken blir like pragmatisk, spør Geir Ramnefjell.

Kommentar

Jeg husker godt De grønne fra skolevalgdebattene før århundreskiftet. De var nærmest en kuriositet. Representanten som møtte på min skole, Nordstrand videregående, trodde i alle fall han hadde ett sikkert kort å spille: legalisering av hasj. Han ble rar i ansiktet da han så hvor lite begeistring det skapte blant streitingene på Oslos beste østkant.

Men tida har jobbet for Miljøpartiet de grønne. Ikke bare i narkotikapolitikken. På de knappe 15-20 årene som er gått, har verden begynt å merke konsevensene av global oppvarming. Problemstillingen er blitt akutt. Selv om Norge allerede er forsynt med flere partier med miljøprofil, har det åpnet seg rom for et parti som har klima og miljø som sak nummer én. Et kompromissløst parti i ytterkanten, som kan være med på å flytte balansepunket i midten. Sagt på en annen måte: som tvinger de store partiene til å endre sin politikk.

På nasjonalt plan handler dette fremst av alt om oljepolitikk. Her har MDG hatt det mest dramatiske standpunktet blant partiene på Stortinget. I oljebygda Norge har partiet kunnet utfordre der det gjør mest vondt.

Det som drukner i dette bildet, er at MDGs oljepolitikk faktisk ikke er så radikal. Hadde du vært grønn politiker nedover i Europa og foreslått en utfasing av oljevirksomhet over de neste 20 årene, ville du blitt møtt med skjellsord.

Så tro det eller ei, MDG er som andre politikere: pragmatiske. I Norge er det selvsagt umulig å gå til valg på et budskap om å stenge oljevirksomheten i morgen. Det går faktisk an å si at MDG er så pragmatiske at deres egen politikk nå er mindre streng enn Paris-avtalen legger opp til.

Derfor blir det også debatt om dette på landsmøtet som begynner i dag. Grønn ungdom vil oppdatere kravet til utfasing av oljevirksomheten fra 20 til 15 år. I og med at det er fire år siden siste partiprogram ble vedtatt, er det i praksis en innstramming på ett år. Så pragmatiske er de.

Hvis partiet hadde vært like redd for å skremme velgerne i andre saker, ville de kanskje hatt mulighet til å nå sin luftige ambisjon. De ønsker å komme over sperregrensa ved høstens valg, og nå 15 prosent oppslutning på sikt. Nå står de på stedet hvil.

Første bud må være å lage en økonomisk politikk som henger bedre sammen.

Partiet har i mange år hatt et mål om å innføre 6 timers normalarbeidsdag. Men MDG har en annen motivasjon bak dette enn for eksempel fagbevegelsen. MDG vil at vi skal få litt dårligere råd, slik at forbruksveksten og dermed utslippene går ned. MDG bør lete etter andre virkemidler.

6-timersdag kan kanskje være en idé som tidskontoløsning for småbarnsforeldre, eller innenfor enkelte bransjer der arbeidstakere blir utslitt lenge før pensjonsalder. Som generell ordning bør den derimot komme langt ned på prioriteringslista. Perspektivmeldingen, som streker opp Norges økonomiske framtidsutsikter, forteller at landet vårt allerede om drøye ti år vil måtte kutte 5 milliarder kroner i utgifter per år for å dekke de voksende utgiftene til pensjon og helsesektoren.

Et parti som, helt rettmessig, vil sette fart på avviklingen av oljevirksomheten, må ha en realistisk plan for hvordan regnestykket skal gå opp. Derfor er også 6-timerdagens kontroversiell i MDG, og er blant sakene det er varslet strid om på landsmøtet.

En kime til innstrammingspolitikk finner vi også i Grønn Ungdoms forslag til landsmøtet. Ungdomsorganisasjonen vil innføre karensdag, altså kutt i sykelønnen. Karensdag er ikke nødvendigvis effektivt, men det viser at MDG er på leting etter ny politikk.

Partiet ønsker å bli et parti av klassisk, grønt europeisk merke - og er godt i gang med å sette planene ut i livet. Partiet har markert seg som en pådriver for en liberal asylpolitikk, og vil holde seg unna enhver regjering med Frp på laget. Det er et budskap som er lett å kommunisere, og tydelig - i motsetning til det forvirrede forholdet Venstre og KrF for tida har til regjeringspartiet på høyre fløy.

Men har egentlig MDG noen sjanse? Til tross for støyen og krigsropene mot partiets politikk i Oslo som dieselforbud, bilfritt sentrum, færre og dyrere parkeringsplasser osv, er målingene oppsiktsvekkende stabile i hovedstaden.

Miljøpolitikk mobiliserer velgere. I en undersøkelse fra 2016 svarte 16 prosent at miljø var den viktigste saken, til sammenlikning svarte 17 prosent innvandring og 18 prosent helse. Med kloke pragmatiske valg under helgas landsmøte, kan MDG kanskje bli et parti å regne med i Norge i årene som kommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook