LIU XIAOBO: Kinesisk fredsprisvinner, fengslet siden 2009, løslatt fra fengselet fordi han lider av uhelbredelig leverkraft. Foto: NTB / Scanpix
LIU XIAOBO: Kinesisk fredsprisvinner, fengslet siden 2009, løslatt fra fengselet fordi han lider av uhelbredelig leverkraft. Foto: NTB / ScanpixVis mer

Liu Xiaobo

Rekker neppe å komme til Norge for å motta fredsprisen

Liu Xiaobo er uhelbredelig kreftsyk.

Kommentar

Dessverre ser det ut til at Norge aldri får overrakt Nobels fredspris for 2010 til rette vedkommende. Stolen i Oslo Rådhus var tom da vinneren, den kinesiske dissidenten og menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo, skulle motta prisen. Han satt i fengsel, sonet en dom på 11 år for «undergravende virksomhet». Nå er han løslatt av medisinske årsaker. Liu har fått uhelbredelig kreft i leveren og er overført til sykehus. Sjansen for at han kommer til Norge er minimal.

Det framgår ikke av de første meldingene om Liu Xiaobo er benådet eller hvilke vilkår som gjelder for prøveløslatelsen. Han skal ifølge dommen sitte fengslet til 2020. Det er gjort forsøk på å få saken hans gjenopptatt, men til ingen nytte. I offisiell kinesisk retorikk er Liu Xiaobo kriminell, selv om ingen er i tvil om at saken mot ham - og den lange dommen - var politisk motivert. Derfor har ingen trodd at en benådning var mulig.

En mulig grunn til benådning i Liu Xiaobos tilfelle er at myndighetene ikke tror han har mer enn seks måneder igjen å leve. Det er også mulig at de ikke vil ta den internasjonale belastningen det vil bli om han skulle dø i fengselet.

At tildelingen av fredsprisen til en kinesisk dissident har utviklet seg til et vondt, verkende sår, vet jo vi i Norge «alt» om. Liu Xiaobo var en av initiativtakerne til det såkalte Charta 08, som var et opprop om demokratiske reformer i Kina; rettigheter som allerede er nedfelt i den kinesiske grunnloven, men som aldri praktiseres. Slike krav, som kan reise spørsmål ved Kommunistpartiets maktmonopol, stiller man ikke ustraffet i Kina. De internasjonale reaksjonene på Kinas overgrep mot Liu har bidratt til at landet har tapt ansikt.

Amnesty International og andre har tatt opp saken og krevd Liu Xiaobo løslatt. Men presset fra Kinas handelspartnere har avtatt. Verdens nest største økonomi viker ikke tilbake for å presse kritikere til taushet ved å true med boikott. Kina forlanger praktisk talt at utenlandske forbindelser utfører «kowtow» - kneler for de røde keiserne også i det 21. århundret. De påberoper seg sårede følelser når de ber om ærbødighet som knebler all kritikk.

Norge har åpenbart føyet seg lydig for å få normalisert forholdet til Kina i den «fredsavtalen» som ble inngått i desember i fjor. Da Erna Solberg var på offisielt besøk i Kina før påske, fant hun det ikke naturlig å ta opp Liu Xiaobos sak, het det. Nå kan det være for seint. Liu Xiaobo vil sannsynligvis aldri rekke å komme til Norge for å motta fredsprisen.

Det er et tragisk faktum at Kina driver motstandere i døden. Liu Xiaobos kone, Liu Xia, har sittet i husarrest helt siden ektemannen ble tildelt fredsprisen i 2010. Uten lov og dom har hun vært fange i sin egen leilighet i Beijing. Hun har fått dra på sporadiske besøk til mannens fengsel, som ligger i en annen provins. Utover det har hun levd i total isolasjon. Det har holdt på å ta knekken på henne.

Familien hennes har varslet om at hun lider av sterke depresjoner. For et par år siden ble hun rammet av hjerteinfarkt og måtte til sykehus for øyeblikkelig hjelp. Legene der skal ha anbefalt to ukers innleggelse og ytterligere medisinske undersøkelser, men hun ble sendt hjem til husarresten umiddelbart. Da hun en måned seinere igjen måtte på sykehus med politieskorte, nektet sykehuset å skrive henne inn.

Omtrent samtidig døde en annen kinesisk aktivist, Cao Shunli, under et fengselsopphold. Hun led av tuberkulose, men ble angivelig nektet behandling i fengselet. Hennes forbrytelse var å «oppsøke krangler og yppe til problemer», ifølge anklagene. Hun hadde deltatt i en to måneder lang sit-in-aksjon utenfor kinesisk UD i Beijing, med krav om at vanlige folk skulle få anledning til å komme med innspill til Kinas årlige rapport om menneskerettigheter. Caos tilfelle ble tatt opp i FNs menneskerettighetsråd.

Det er grunn til å frykte at demokratiforkjempere og andre aktivister ikke får tilgang på nødvendig medisinsk hjelp i kinesiske fengsler. Liu Xiaobos sak er så høyprofilert, at Kina neppe vil ta belastningen ved å la ham dø ubehandlet.

Den norske Nobelkomiteen understreker at han har en stående invitasjon til Norge. Men mye tyder - dessverre - på at den norske regjeringen slipper å legge seg ut med Kina igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook