BARNEBOKDEBUT: Jørn Lier Horst gjør suksess som krimforfatter for voksne. Nå debuterer han også med en ny krimserie for barn. Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet.
BARNEBOKDEBUT: Jørn Lier Horst gjør suksess som krimforfatter for voksne. Nå debuterer han også med en ny krimserie for barn. Foto: Melisa Fajkovic / Dagbladet.Vis mer

Retrokrim

Jørn Lier Horsts voksne fans vil nikke gjenkjennende til krimserien han nå serverer barna deres.

Les intervju med Jørn Lier Horst her.

ANMELDELSE: Enhver norsk krimforfatter på et visst nivå må før eller siden skrive barnebok. Det synes å være en uskreven regel. Men at du er en god krimsnekker, betyr ikke nødvendigvis at du er god til å snekre sammen historier for barn.

Mange aspirerende barnebokforfattere starter med en god og annerledes idé, men svikter i gjennomføringen.

Jørn Lier Horst gjør derimot ingen forsøk på å gjenoppfinne kruttet med sin nye detektivserie.

Nostalgisk
«Salamandergåten» er et skikkelig nostalgisk tilbakeblikk på barnebokseriene fra gamle dager. Det er nesten så en lurer på om han har gått på skriveskole hos Stratemeyer-syndikatet, som gjennom flere tiår pøste ut nye titler i serier som «Frøken Detektiv» og «Bobsey-barna».

Ikke at «Salamandergåten» bærer preg av hastverksarbeid. Språket flyter svært godt, handlingen er tett og spenningsmettet, ledetrådene spres finurlig utover og nøstes opp uten snarveier.

Men med unntak av noen svært få internettsøk og mobilkamerabilder, kunne historien like gjerne vært lagt til 1970-tallet.

Skumle skurker
Vi befinner oss på et gammelt pensjonat ved kysten, som drives av foreldrene til to av hovedpersonene. En av dem finner en død mann på stranda - i bokas første setning, intet mindre - og vi er i gang.

Her er klartenkte barn og nesten parodisk mistenkelige og skumle skurker. En klok, gammel mann som bidrar med filosofi og floskler («Svarene ligger alltid i de små tingene.»), cliffhangers etter hvert kapittel, og en spenningstopp mot slutten.

Med en hund på laget, og ei jente som tas for å være gutt, får vi også mange nikk til Enid Blytons «Fem»-serie.

Strålende slutt
Lier Horst har dessuten gitt plass til en liten innføring i Sokrates' arbeidsmetoder, som kloke Gamle-Tim refererer til og barna benytter seg av. Filosofihistorien er godt integrert i fortellingen, men ikke veldig framtredende.

Det eneste som virkelig får boka til å skille seg ut, er den strålende slutten, der Lier Horst spanderer den største cliffhangeren i boka.

Her får vi løfter om en overordnet intrige som berører en av hovedpersonene personlig, og som kan komme til å utvikle seg gjennom flere bøker i serien, uavhengig av de enkelte, frittstående mysteriene.